30. juni 2011

Bøker som får deg til å stoppe opp litt....

Det er noen bøker som fungerer som en propp, man blir får litt nok og ting renner over... Lucifers Evangelium har fungert sånn for meg. Det hele har stoppet opp. Jeg har ikke noe motivasjon til å plukke opp boken i det hele tatt! Den var ikke så verst når jeg først begynte, og jeg hadde gledet meg veldig, men så fikk jeg samme opplevelse som jeg gjorde med Hundreåringen som klatret igjennom vinduet og forsvant - den passet bare ikke til min humor og min indre stemme gjør disse bøkene bare dårlige... Jeg klarer ikke lese dem.
Samtidig så er jeg avhening av å fullføre ting, så hvis jeg plukker opp en ny bok og begynner å lese den istedet så er det som om jeg inrømmer nederlag og det kan jeg jo ikke, og siden jeg ikke har lyst til å lese Lucifers Evangelium akkurat nå så blir det ikke noe lesning i det hele tatt....

Det hele er bare skikkelig teit siden det står en bunke med bøker på bordet som frister meg, mens jeg sitter sta og gjeiper til "The book that should not be read" Herregud så tragisk...

Men der er det... Grunnen til at jeg har tiet den siste uken...
Jeg skal gi den et nytt forsøk og prøve å få den ferdig til min vanlige søndag, men hvis ikke jeg klarer det, så må jeg bare gi opp og begynne på en ny en som faktisk snakker til meg og gir meg noe...

WISH ME LUCK!!!!!!!!

25. juni 2011

Til de som ikke liker film basert på bøker....

La meg minne dere på at de fleste filmene faktisk er basert på bøker, ja, til og med selv om du ikke har lest den (eller i noen tilfeller hørt om dem)!

Men det er en rekke med klassikere som vi elsker! Som kom først i bokform!
Denne kritikken kommer jo selvfølgelig bare om noen faktisk har lest boken, ellers så kan man jo ikke vite. Og alle sier alltid: Boken er bedre en filmen.
Jeg tror ikke alltid at filmen som blir laget er dårlig, men kanskje heller at filmen ikke korresponderer med de bildene vi selv har dannet oss...? Eller at du allerede har lest hele historien så det ikke er noen overaskelses moment?
Er en film eller en bok like bra andre gangen? Man kan jo tenke på det sånn også....

Som regel når jeg leser en bok først, så synes jeg filmen er kjedelig, og hvis jeg ser filmen først (så leser jeg sjelden boken etterpå, men hvis jeg gjør det) så synes jeg som regel boken er bare helt grei. (Alle karakterene og stedene har jeg jo allerede avbildet i hodet mitt, så hva er poenget egentlig?)








24. juni 2011

Bokhylle fredag....

Den sykeste bokhyllen jeg har sett på lenge!!!
Og ikke noe jeg har lyst til å investere i heller tror jeg....

23. juni 2011

Den lille larven aldrimett!

Denne barneboken er en klassiker! Dette er en av bøkene jeg husker best fra når jeg var liten, og den er like aktuell idag som den var for 20 år siden!
Nå er det også kommet en pop up versjon og en fingerdukke versjon av denne gamle klassikeren.
Personlig så mener jeg at lille larven aldrimett ikke trenger sånne effekter, for den er bra nok sånn som den er, men for all del! Hvis det hjelper dagens barn like bøker bedre så kan jeg ikke annet enn å stelle meg på den siden jeg også.
Men personlig mener jeg at bøker skal vekke den indre kreativiteten og fantasien og man bør ikke få bilder og alt servert på sølvfat, da blir man bare kreativt lat.
Jeg synes at alle som får barn bør grave i sine gamle skatter, for bøker er tidløse, de går aldri av moten!

Og Lille larven aldrimett blir jeg aldri mett av!

22. juni 2011

The last child - John Hart

Denne boken kom jeg over helt tilfeldig på en reise på et hotell som hadde et byttebibliotek. Når du var ferdig med boken din kunne du bytte med en som lå der. (Eller hvis du ikke hadde en bok med deg så kunne du låne derifra)
Et opplegg jeg synes alle hotell burde ha!

Og nå, etter en uke i dvale med sykdom og sykehusbesøk så har jeg klart å lese ferdig The last child inne i mellom sove øktene.

Tretten år gamle Johnny Merrimon hadde et perfekt liv: et godt hjem og kjærlige foreldre, og tvillingsøsteren Alyssa som han var sterkt knyttet til. Han visste ingenting om tap og svik – før den dagen Alyssa forsvant inn i en fremmed bil. Nå, et år senere, er Johnny ensom og alene, forlatt av alle han var blitt opplært til å stole på: Faren dro sin vei like etter at datteren ble borte, og moren har forskanset seg i en tåkeverden av alkohol, dop og mishandling. Ingen andre enn Johnny tror at Alyssa fremdeles er i live, og han bestemmer seg for å finne henne og redde familien. Så forsvinner enda en liten jente, og Johnny må oppsøke miljøer og mennesker som ingen barn burde bli kjent med.


John Hart har med sine to tidligere bøker vunnet de viktigste prisene for kriminallitteratur i USA, blant annet The Edgar Allan Poe Award – som han også er nominert til for Det siste barnet. I denne boken overgår han seg selv, med en thriller som er like spennende som den er gripende, like velskrevet som den er rystende.
(fra forlagets sider: http://www.fontforlag.com/utgivelser/50/det-siste-barnet-9788281690592.html)



Dette minner meg veldig om Grisham og det liker jeg! Om jeg tør si det så er Hart enda dyktigere og alt er mer spennende og sjokkerende! Jeg vet ikke hva som skjuler seg på neste side og jeg kan nesten ikke lese ferdig siste setning før jeg blar!!!
Den leverer akkurat det den lover at den skal levere, selv om det tar meg et par hundre sider for å bli kvitt skepsisen jeg har bygd opp før jeg begynte på den.
Jeg må si meg enig med daily mail: «En sjelden gang leser man en kriminalroman som gir en lyst til å løpe ut på gata og rope ut hvor god den er. Det siste barnet er en slik bok. Den tar strupetak på deg, og slipper aldri taket.» – Daily Mail

 Og Hart vil jeg definitivt lese mer av!

14. juni 2011

Secret book box...

Jeg elsker esker som ser ut som bøker! Det er noe mystisk og hemmelig ved de som gjør de så attraktive! Mest glad er jeg i de som ser gamle og slitte ut, de brune med lær binding, de synes jeg er helt nydelige!!!
Bok eske er jo noe man kan lage selv også... kanskje ut av en bok som ikke var så bra?

13. juni 2011

Mr.Rosenblums list av Natascha Solomons

Denne boken er ikke akkurat ny, den kom i  April 2010 (iflg amazon.com), men den er ny for meg, jeg kom tilfeldigvis over den på favoritt lista på "staff picks" i hyllene hos bokhandleren i Spania! Så da tenkte jeg at jeg skulle kjøpe med meg den og se om den var så god som de syntes her i denne butikken.

Det slår meg sjelden at ting som er populært i andre land kanskje ikke slår ann i Norge, mine interesser og ting jeg liker har ikke grenser, og følger iallefall ingen mal! Og ofte så finner jeg at ting jeg liker veldig godt, ikke er å få tak i, i Norge.
Ting har blitt mer tilgjengelig de siste årene, men grensene våre er fortsatt ikke åpne, og det er litt tragisk synes jeg at man må til Danmark for å få seg en Starbucks kaffe! Du må til Spania for å handle på pull and bear! Du må bestille bøker fra play.com på engelsk fordi de ikke finnes på norsk, ellers så er det rett og slett bare mye billigere!
Og denne boken er helt sikkert ikke oversatt til norsk!


12. juni 2011

The Maze Runner av James Dashner

The Maze Runner handler om en 16 år gammel gutt som heter Thomas som våkner opp i en boks i en sjakt i en Labyrint. Her er det en liten arme med gutter som nyskjerrig titter på han og snakker uforståelig for han. (Det hele gir meg litt "the lost boys" assosiassjoner, spesielt sånn som guttene snakker på!)

Det viser seg at Thomas har havnet i et experiment der ingen har noen hukommelse av livet før labyrinten, men det de vet er at labyrinten er dødelig da det er noen piggete blandinger av dyr og maskiner som dreper ute i labyrinten og det finnes ikke noen vei ut, de har iallefall ikke funnet en på over 2 år!

Det bor en 50-60 gutter i labyrinten og alle har ankommet på samme vis som Thomas, 1 gutt hver månded, men dagen etter Thomas ankommer, så ligger det en jente i sjakten. Hun vil vise seg å være begynnelsen på slutten.

Dashner skriver spennende og groteskt. Dette er en kamp mellom liv og død og som oftest så ender det i masse blod, gørr og døden. Konseptet er utfordrene og fantasikreftene som er i verk her er helt strålende!
Han har også funnet opp et par ord som brukes hyppig i boken som gir den en veldig preget tone som er lett å kjenne igjen når de prater, og selv om jeg synes dette var veldig dyktig, så synes jeg ikke nødvendigvis det var smart. Klonk=Shit, Shuck=Fuck osv... Det blir en litt barnslig måte å banne på synes jeg og det ble til at jeg tenkte shit og fuck uansett...

Denne boken er  jo begynnelse på en triologi, og jeg kvier meg litt, men samtidig så må jeg dra "The hunger games" sammenlikningen. Jeg synes veldig mange av disse ungdoms dystopiene blir veldig like og denne er ikke noe unntak. Jeg skal ikke røpe for mye, men jeg tror de som leser den vil forstå hva jeg mener.
Og hvis man ikke vil lese boken så kan man også vente på filmen, den er planlagt release i 2013.  Bok nummer 2 i triologien "The Scorch Trials" er allerede ute, mens bok nummer 3 "The Death Cure" har ventet release i Oktober.
Bøkene er ikke oversatt til norsk (enda).
Du kan se James Dashner sin blogg HER.

11. juni 2011

Film basert på bok - Nicholas Sparks

Nicholas Sparks er helt konge når det kommer til å skrive bøker som blir filmatisert. Og ikke bare det, men også ekstremt følelsesmessige klissete greier som så oftest blir omtalt som chicklit og jentefilm. Det plager meg ikke, jeg elsker det fordet! Jeg er ikke verdens største fan av Nicholas Sparks sine bøker da jeg synes han skriver litt for simpelt og uengasjerende (jeg har riktignok ikke lest alle, men noen), men filmene derimot.... da har jeg sippefest med masse sjokolade og kleenex! haha!
Noen av disse filmene er av mine favoritter, a walk to remember, the notebook, disse blir jeg aldri lei av!
Dette er noe høyst uvanlig for meg, da jeg ALDRI synes at filmen er bedre enn boken, men det finnes jo alltid unntak.... Noen som har noen flere unntak?





10. juni 2011

Bokhylle fredag....




Det er ingen tvil om at hus hvor bøker har en rolle utstråler en viss varme.... Det er som regel i slike hus jeg føler meg hjemme, for der vet jeg at jeg alltid vil være omringet av venner....

9. juni 2011

The forgotten garden - Kate Morton

The forgotten garden handler om flere generasjoners ferd igjennom et familie mysterie. Man får biter puslet sammen fra de forskjellige generasjonene og det hele er nydelig vevet sammen i et utrolig behagelig tempo.
Hvis du ønsker å lese mer om hva boken handler om kan du jo ta turen innom forfatterens hjemme side: http://www.katemorton.com/the-forgotten-garden/
Denne hjemme siden er nydelig, så jeg anbefaler virkelig turen dit :-)

Det har vært utrolig mange som har blogget om akkurat denne boken, og jeg må bare stelle meg i køen av begeistrede bokelskere! Denne var virkelig god og jeg skjønner så utrolig godt hvorfor den blir rost opp i skyene!
Personlig synes jeg det ble litt mange generasjoner og jeg følte at den siste som var i nåtid var smule overflødig, og da mener jeg ikke at den ikke var nødvendig for flyten og historien, men jeg var helt tilstede på kapitlene som handlet om 1900-tallet og lengtet tilbake dit med en gang jeg kom til nåtiden. Men det var vel kanskje litt av poenget, at man skulle ta steg tilbake iblant og se ting fra andre vinkler. Og det må bare sies at eventyrene til Eliza som dukket opp innimellom var magiske!


Jeg anbefaler denne boken gledelig! Og ja, 650 sider kan skremme... men disse 650 sidene blåser forbi! Jeg må plutselig ut å kjøpe meg mer av Kate Morton!!!!

8. juni 2011

Idyll...

Det var solnedgang, det var latter, det var sang, det var sommerfri, det var sjø og magi og det var en utrolig feit bok som jeg koser meg stort med!
Holder på med Kate Morten enda, dama kan skrive, det er sikkert og visst! hehe

Jeg koser meg sjelden mer enn når jeg har det akkurat slik: sol, basseng og ikke en sjel i sikte!!! aaaahhhhhhhh himmelsk!

7. juni 2011

Bokmerker!

Bokmerker kan være så mangt, en nedbrettet side, dopapir, en kvittering, et bilde, et visittkort osv... Jeg vet jeg har brukt de fleste metoder!

Men for litt siden så fikk jeg et boksmykke av mamman min, som hun hadde laget... Det er jo akkurat som pynt til boken samtidig som det er bokmerke!

Nydelig synes jeg....


6. juni 2011

Jodi Picoult med nye bøker før man rekker å kjøpe de forrige....

Tenåringen Jacob Hunt er noe for seg selv. Han er glødende opptatt av forbrytelser og etterforskningsanalyse. Takket være politiradioen han har på rommet dukker han alltid opp der det har skjedd noe kriminelt, og han forteller politiet hva de bør foreta seg. Som regel har han rett. Men Jacob har Aspergers syndrom, en form for autisme og er håpløs på å oppfatte sosiale signaler eller uttrykke seg.

En dag blir byen skaket av et bestialsk mord, og for en gangs skyld er det politiet som stiller Jacob spørsmål. Alle kjennetegnene på syndromet hans – ikke å se folk i øynene, rykninger og ukontrollerte bevegelser, uberørthet – kan virke som uttrykk for skyld på lovens håndhevere. Plutselig blir Jacob og familien som bare ønsker å leve mest mulig normalt, utsatt for en voldsom oppmerksomhet. For moren Emma er det en brutal påminnelse om all intoleranse og misforståelse som alltid har rammet familien. For broren Theo er det et bevis på at intet er normalt på grunn av Jacob. Og fremfor alt henger spørsmålet over dem: Er Jacob en morder?
(Fra forlagets side: http://www.cappelendamm.no/main/Katalog.aspx?f=1102&isbn=9788202335151)


Jeg er veldig glad i Jodi Picoult, og det har jeg vært siden jeg leste the tenth circle, my sisters keeper, the pact og flere av de andre bøkene hennes. Jeg fikk låne 1 bok av en venninne og etter den gikk jeg til innkjøp av mange fler av hennes bøker!!
Hun har en helt utrolig fortellerevne som gjør historiene så levende og spennende og som får deg til å virkelig bry deg om personene. Hun bruker ofte flere stemmer og dette gir en innsikt i historien fra mange forskjellige vinkler.
"Åstedet" som på engelsk heter house rules er en bok jeg har hatt lyst til å lese pga temaet om asbergers. Det er en sykdom som jeg ikke ble kjent med før "parenthood" begynte å gå på tv og jeg kunne tenke meg å lese en slik historie.

Så vidt jeg vet har hun allerede rukket å gi ut 2 bøker til siden denne kom, men denne kom på norsk forrige måned, jeg har har ikke klart å skaffe meg den pga inntaksstopp jeg har i leiligheten! haha! Før jeg kjøper mer bøker nå så må jeg få ryddet opp i det jeg allerede har!
Men jeg har såååå lyst på!!!!!

4. juni 2011

Ut på tur aldri sur.....

Da reiser jeg! Skal ut på biltur i helgen og dermed blir det ingen filmkveld på lørdag og jeg får neppe lest ferdig boken min til søndag! Har nettopp begynt på den 650sider lange Kate Morton sin bestselger "The forgotten garden". Har lest mang en blogg om denne boken og gleder meg stort, da den som regel blir skrytt opp i skyene!

God helg!!!!


2. juni 2011

Barneboklista!

Barnebøker synes jeg blir veldig tilsidesatt, og jeg synes det finnes få bra bøker for de minste.... Men det var ikke så lenge siden Dagbladet begynte å sette litt lys på det og det vil jeg veldig gjerne rose dem for! Litteratur sidene til Dagbladet har blitt utrolig mye bedre i det siste synes jeg og barnebøker har fått 2 egne lister, en for sakprosa og en for skjønnlitteratur! (Har de hatt det lenge har isåfall jeg nettopp funnet det.. hehe skal ikke se bort ifra det heller!)

Uansett! Jeg gir to tomler opp til Dagbladet!


1. juni 2011

Håp og andre farer av Laila Lalami

Denne boken kom jeg helt tilfeldig over på et salg hos Norli... Den lå på et bord omringet av knausgård, collins og andre bøker som prisene var dumpet på, men denne kostet bare 20kr også innbundet!!! Jeg måtte bare prøve...

I Håp og andre farer møter vi bokas fire hovedpersoner Murad, Faten, Halima og Aziz på vei over Middelhavet i en oppblåsbar gummibåt. De har dratt ut fra Tanger i Marokko med kurs for den spanske kysten.
Hva venter på den andre siden?
Et nytt liv eller guardia civil?
I boken får vi et innblikk i hvorfor mennesker trosser farene på havet, og hva de får igjen for det. Vi følger de fire i tiden før og etter denne skjebnesvangre båtreisen. Vi får se hvordan tilfeldighetene rår, og hvordan folk prøver å tilpasse seg en tilværelse de stort sett ikke er herre over.
Laila Lalami er en av de få forfatterne som i romans form har lyktes å gi oss et glimt av menneskene bak bildene og overskriftene vi ser i avisene og på tv: båtflyktningene.
(Fra forlagets nettside http://www.konturforlag.no/utg_haap_fare.htm)
Dette er et tema jeg ikke har vært mye borti før og jeg syntes det hørtes spennende ut, og jeg liker å lære nye ting og høre nye historier om mennesker, og jeg har jo også lest disse overskriftene og sett disse bildene på tv. 
Det jeg synes er interessant er at forfatteren Laila Lalami er fra det samme stedet som hun forteller om i boken og hun er en av dem som har klart å forlate landet (men da ikke på samme vis!)

Jeg synes boken var godt lagt opp, man fikk spenningen på sjøen først(men den kunne ha vært enda mer spennende) man fikk forhistorie (som kunne ha vært enda mer engasjerende) og man fikk hvordan ting var blitt i ettertid (som bandt det hele fint sammen) MEN... Jeg kunne ikke føle den....
Noen kapitler ble jeg sugd inn i, andre fikk jeg ikke helt taket på og jeg synes følelsen kunne ha rent dypere. Jeg følte ikke livsnøden som disse menneskene helt sikkert føler når de utsetter seg for denne slags fare og tar de riskene de tar...

Det var et godt forsøk, men den strakk ikke helt til for meg. 


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...