31. mars 2013

Mara Dyer triologi - Michelle Hodkin

Jeg har tidligere erklært at jeg er en "sucker" for fine covere, og dette for meg er hvorfor de sier "Don't judge a book by it's cover" - for å si det sånn, jeg synes at coveret er alt for fint for innholdet...

Jeg har hatt lyst til å lese denne boken lenge, men når jeg begynte å lese, ble jeg bare mer og mer skuffet. Også delvis fordi jeg fant ut midt i boken at det var enda en triologi (hvorfor må alle YA bøker være triologier? ugh!)

Men siden jeg er en sånn OCD person og MÅ lese ferdig bøker jeg begynner på (med mindre de er helt ufattelig umulige å komme seg igjennom.)

Mara Dyer våkner på sykehuset med hukommelsestap etter hun og bestevennen Rachel, ex-kjæresten Jude og søsteren til ex-kjæresten Claire, tar en liten sniktur ut til et falleferdig sinnsykehus. På sinnsykehuset blir hun overfalt av ex-kjæresten og bygningen kollapser på dem alle sammen. Alle dør untatt Mara, eller gjør de det? For når Mara og familien flytter til en annen by og hun begynner på en ny skole så begynner hun å se Rachel, Claire og Jude rundt seg. Kan det virkelig være dem? Eller hallusinerer hun? Har hun blitt gal? Eller er hun den eneste som faktisk ser sannheten her?

Det hele er veldig IKKE spennende... men coveret er fortsatt veldig fint å se på da...



Så gjorde jeg feilen jeg alltid gjør... jeg fortsatte...  Bok 2... The evolution of mara dyer... Nå ligger det litt håp i tittelen også da, EVOLUTION... kanskje den blir bedre kanskje den morpher til noe annet enn det jeg netopp tvang meg selv igjenom (og nå føler jeg meg kjempe slem fordi det er slettes ikke lett å skrive en bok, så jeg må ta av meg hatten til forfatteren uansett hvor lite interessert jeg er i boken)


Jeg begynner å se et tema i coverene her, og de er veldig fine - synes jeg. Kudos til den personen som har tatt bildene/designet coverene, nydelige! Jeg hadde kjøpt bøkene uansett hva de handlet om! (Og det gjorde jeg forsåvidt)

Så fortsetter historien til mara da, og ja, jeg glemte å nevne at på den nye skolen så treffer hun Noah... Noah er veldig kjekk (selvfølgelig) og det dannes et spesielt bånd mellom dem (jeg tuller ikke!) også begynner kleine scener som dette:


Også tror jeg vi har funnet ut at mara og noah har "krefter" av noe slag, men jeg skal ikke røpe for mye, også er jeg faktisk ikke helt sikker på om "kreftene" deres er faktiske krefter eller om de bare er sinnsyke begge to. De er iallefall ut og inn av sinnsykehus hele tiden. (Det er vel fordi ingen andre tror på dem og det er bare de to som vet sannheten. Ikke sinnsykt i det hele tatt.)

Okay, så da har jeg lagt ut min ikke så veldig spennende anmeldelse av 2 bøker jeg fant ikke så veldig spennende. Håper dere som har lest den finner de mer spennende enn meg og nyter de vakre bildene utenpå samtidig som innholdet.

Da er det bare å glede seg til bok nummer 3 - det er fortsatt ikke noen utgivelsesdato som jeg kan se (men nå har jeg ikke sett så nøye etter) så da er det vel kanskje bare å smøre seg med tålmodighet (eller glemme  hele greia, som jeg mest sannsynlig kommer til å gjøre.)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...