3,096 days på 3 dager

Natascha Kampusch har en helt utrolig histore... det er helt utrolig... Jeg tror delen som var mest spennende var hvordan hun rømte, og hvor mange sjanser hun hadde til å rømme som hun ikke tok! Det var den delen av boken jeg følte at jeg ventet på hele tiden. Jeg klarte ikke å forstå hvordan hun ikke klarte å rømme, at ikke hun prøvde hardere. Samtidig etter at hun rømte så ble det noe som manglet, og etter å ha tilbragt hele boken i kjelleren med henne, så føltes alt litt for ubeskyttet når hun endelig klarte å rømme.
Jeg lurte mye på om hun fortsatt var 10 år i hodet, siden hun hadde gått uten noen form for lærdom, men på mange måter fant jeg at hun hadde eldet forbi sine 18 år, iallefall i noen sammenhenger, selv om hun sikkert ligger bak i andre.

En interessant bok, samtidig som jeg følte at den manglet bilder, spesielt etter å ha vært såpass mye i pressen verden om. Og disse kodene på slutten av hvert kapittel forstod jeg meg ikke på i det hele tatt.

Men denne jenta er absolutt beundringsverdig og jeg føler at man ikke kan dømme en bok som denne. Hennes historie hører ikke hjemme på noen terning, er du nyskjerrig nok på hva som skjedde i kjelleren så leser du den!