The beach house av James Patterson

Hva som får meg til å lese bøker noen ganger er utrolig. Denne ville jeg lese etter jeg så filmen "The vow" der hovedrolleinnehaveren påstår at det er hennes favoritt bok og var den en bok hun skulle ville lese igjen som om hun aldri hadde lest den før skulle det være denne boken.

Så jeg plukker opp og leser....

Jeg er ikke imponert. Jeg synes boken leste som en episode av CSI eller Law and order. Jeg kunne nesten høre lydeffektene mellom kapitlene der "cliffhanger-ene" hang på rad og rekke.

"The beach house" handler om "Peter" som blir drept på begynnelsen av boken. Broren gjør alt han kan for å komme til bunns i saken som politiet ikke har noen interesse av - eller er det andre grunner til at politiet ikke vil røre saken?
Peter ble nemlig funnet på privat stranden til byens rikeste mann, som hevder at det var et selvmord.

Det er en klar good vs evil type bok der de snille vinner og de slemme taper. Veldig klishe spør du meg. Ikke noe fabelaktig, men helt grei lesing, da den er super lett å lese.
Har du ikke noe annet i nærheten, så la gå, kjør på. Kan du velge, velg noe annet, velg noe bedre.

Jonathan Safran Foer' bøker vs film

Jeg elsker "Extremely loud and incredibly close" og "Everything is illuminated" hadde nok interessante ting ved den til at jeg likte den veldig godt også, selv om jeg ikke helt forsto den. Filmene på den annen side er noe helt annet.

Jonathan Safran Foer skriver som en løk. Det er lag på lag, tid for tid og histore for histore. Og i bokform er dette helt fantastisk! Som film, så sier det seg selv at det er helt umulig å få med alle disse lagene. Og det er umulig å filmatisere hans nydelige skildringer noenganger, så istedet for å prøve, har de rett og slett blitt utelatt. Problemet da med filmene er at de mangler de beste bitene av bøkene!

I extremely loud and incredibly close følger vi Oscar som mister faren sin i 9/11. Hans reise igjennom sorgen er det vi følger i filmen, og dette er jo en relativt søt historie i seg selv, derfor synes jeg filmen var helt grei. Mine favoritt øyeblikk i boken kom jo selvfølgelig ikke med i filmen, men alikevel.

Everything is illuminated på den annen side funket ikke for meg i det hele tatt. Jeg synes hovedhistorien i boken var tørr, mens bi historien var fantastisk! Og å se filmen der de kun har fokusert på hovedhistorien er skikkelig nedtur. Jeg kan faktisk ikke huske at jeg så den ferdig... kanskje jeg ikke gjorde det...

Jeg vil ikke gå inn i detaljer, jeg vil ikke beskrive og kvotere mine favoritt øyeblikk, de skal jeg ha for meg selv og nyte igjen og igjen. Og i bøkene til Jonathan Safran Foer er det mange av dem. Filmene derimot vil jeg se av nyskjerrighet, men dessverre vil de aldri ha samme effekt på meg som bøkene har.

Everything is Illuminated av Jonathan Safran Foer

Jonathan Safran Foer har også skrevet "extremely loud and incredibly close" som er en av mine favoritt bøker. Så jeg tenkte jeg skulle se hva annet han hadde å by på. Jeg leste "eating animals" som jeg også fant veldig bra, opplysende ikke minst. Men hva han tenkte når han skrev "Everything is illuminated" gikk meg hus forbi. Jeg er ikke opplyst, ikke det minste grann.

Formatet er faktisk ganske likt "Extremely loud and incredibly close", de hopper frem og tilbake i tid, det er brev format og en viss ting man ikke helt kan sette fingeren på. Han kan det å skrive!!! Det er helt sikkert. Og flere av kapitlene i boken rørte meg på mange forskjellige måter. Men her var det ting som ikke hang helt ihop. Og når jeg var ferdig satt jeg og klødde meg i hodet.
Det var en fantastisk reise, men når den var over følte jeg meg bare dum som ikke skjønte poenget med den, og ikke "illuminated" i det hele tatt!

I likhet med "Extremely loud and incredibly close" ble "Everything is illuminated" også filmatisert", men det får vel bli et eget innlegg... Jonathan Safran Foer - film vs. bøker

Jeg tror jeg venter litt med "tree of codes" av Foer, da jeg har han en smule opp i halsen allerede, men har du ikke lest noe av han i det hele tatt, så løp og kjøp "Extremely loud and incredibly close"... Hvis jeg kunne lese 1 bok på nytt som om jeg aldri hadde lest den før, så måtte det nok bli denne.... sukk....

The Game av Neil Strauss

The game påstår å være en sann historie om en slags undergrundsklubb for sjekkere! Her kan man lære kunsten å sjekke opp kvinner - for ifølge "the game" er det en kunst alle kan gjøre, bare man har oppskriften.
Neil som er forfatteren,  går fra å være en AFC (average frustrated chump) til en PUA (pick-up artist) de kaller "style". Han infilterer miljøet med planer om å skrive om det, men ender opp med å leve livsstilen, reise verden rundt, sjekke opp damer, dra på de kuleste festene, henge med Courtney Love, teste ut teorier på Britney Spears og bo i de mest extravagante husene i Hollywood.

Jeg kan ikke si for sikkert om jeg tror hele historien er sann da jeg ofte tror at mennesker overdriver og pynter litt på ting, men etter å ha googlet litt om forfatteren kan man jo lett se at han har gått igjennom en viss forvandlig gjennom tiden så noe av det er sikkert sant.
Det jeg har troa på er at flere av "triksene" fungerer ute på markedet. Guttene finner på utrolige ting, jentene ler, oppmerksomheten er der. Jeg tror ikke mange av guttene jeg har "blitt sjekket opp av" har lest boken eller praktisert disse triksene med vilje, men jeg kjenner igjen noen scenarioer og kan fort se hvordan det kan bli sett på som et spill.

Alt i alt synes jeg "The game" var grei lesning, interessant, men også en smule lang og drøy... Kunne sikkert ha vært 200 sider kortere. (Om jeg husker rett lå den på rett under 500 sider).

Battle hymn of the tiger mother - Amy Chua

Denne boken er en memoir av Amy Chua om hvordan hun i den vestlige verden oppdro 2 døtre med østlige verdier. Dette er vel et av de mest ømme temaer da foreldre alltid vil undre på om det de gjør er rett for barna sine. For hvem kan vel si hva som er rett og galt når det kommer til oppdragelse?
Skal man presse barna sine til å gjøre ting de ikke vil, eller skal man gi frie tøyler?

“This is a story about a mother, two daughters, and two dogs. This was supposed to be a story of how Chinese parents are better at raising kids than Western ones. But instead, it's about a bitter clash of cultures, a fleeting taste of glory, and how I was humbled by a thirteen-year-old.

Jeg synes boken var utrolig interresant og jeg følte at Amy Chua gjorde det hun mente var best for barna sine for at de skulle få mest mulig success i livene sine. Om hun dro den litt vel langt, kan diskuteres. Men barna er uten tvil fantastiske unger som har oppnådd mer enn mange tør å drømme om.

Normalt sett synes jeg slike memoirer kan være litt kjedelige, og når hører meg selv beskrive boken så synes jeg selv den høres vanvittig kjedelig ut - men den er ikke det! For meg ble den en page-turner. Jeg ville vite hvordan det gikk med barna jeg ville dra fra hennes styrke til å holde ut når de fleste ville gitt opp og sagt "greit, bare gjør som du vil da".
Jeg beundrer Amy sterkt som aldri gav opp på barna sine og alltid dyttet dem mot bedre ting, selv om alt og alle var imot henne.
Jeg vet ikke om denne boken er for alle. Men til de som har barn, og kanskje spesielt de som er flerkulturelle - LES DENNE!

Nobody belongs here more than you - Miranda July

Dette er en bok full av helt fantastiske, rare, hjerteskjærende, morsomme og nydelige fortellinger som noenganger treffer akkurat der de skal og andre ganger er så langt utafor at de er innafor igjen!
Aldri før har jeg funnet en bok jeg finner så utrolig underholdene og så usaklig rå. Sidene fløy forbi, jeg lo, jeg gråt og jeg ble helt frelst av ærligheten i noen av følelsene hun beskriver.

Jeg vil ikke begynne å beskrive fortellingene, jeg vil bare anbefale den til alle!