50 shades of grey!

Om jeg hang meg på bølgen ja! Klart jeg gjorde!
Og jeg angrer ikke... Jeg har vært kjempe treig på lesefronten i det siste, men etter jeg begynte på 50 shades of grey har det vært regelmessig lesing, og boka har igjen funnet plassen i veska mi.

Jeg fikk høre på forhånd at det var slukere og det var akkurat det jeg trengte, noe jeg kunne bli litt avhenging av og gi meg leselysten igjen.

Christian Grey (som jeg lett kan se for meg i kroppen til enten Matt Bomer eller Henry Cavill... yum...) er en (trenger jeg si det) utrolig heit (!) milliardær som har lagt sin elsk på nyutdannede Anastasia Steele.
Ana - som hun kaller seg, blir slukt inn i Christian sin verden som inneholder extravagante fester, helikopter turer, raske biler, tjenere og en ganske så spesiell hobby i Christians røde rom.

Også kan man jo tenke seg hva som skjer der, men det trenger man ikke, for man får det ganske greit beskrevet ned til hver eneste lille detalj. Er det kjærlighet Er det erotikk? Er det porno? Jeg vet ikke hvor grensen går, du får dømme selv.

Det eneste jeg vet er at jeg skulle ønske jeg hadde et sexliv halvparten så spennende som Anastasia sitt!

Etter 50 Shades of Grey var det bare å slenge seg på 50 shades darker...(hvor mye mørkere kan det bli?)

Og jeg har en følelse av at hele triologien kommer til å gå ganske kjapt!

(Må bare legge til at jeg er så spent på filmen at jeg holder på å tisse på meg!)

It was on fire when I lay down on it - Robert Fulghum

“We’re all a little weird. And life is weird. And when we find someonewhose weirdness is compatible with ours, we join up with them and fall intomutually satisfying weirdness—and call it love—true love.” 
― Robert Fulghum

Robert Fulghum sine bøker er fantastisk snåle, med hjertevarmende, morsomme og dagligdagse utenom det vanlige historier. Noen er triste som får en til å tenke. Noen er morsomme og får en til å le. Noen får meg til å riste på hodet, noen får meg til å klø meg i hodet. Men uansett er alle like underholdende.

"Skal man skrive en bok bør man skrive om hva man kan" har jeg hørt, og det gjør han absolutt! Han slår meg som en sosial, morsom og interessant person som kan kunsten å observere alt rundt seg, og dette deler han med oss i sine bøker.

“I often say that I don't worry about the meaning of life--I can't handle that big stuff. What concerns me is the meaning in life--day by day, hour by hour, while I'm doing whatever it is that I do. What counts is not what I do, but how I think about myself while I'm doing it.” ― Robert Fulghum, It Was on Fire When I Lay Down on It

For de som ikke har lest noe av Robert Fulhum tidligere - prøv det! Plukk om hvilken som helst bok! De er alle fantastiske!

“I believe that imagination is stronger than knowledge. That myth is more potent than history. That dreams are more powerful than facts. That hope always triumphs over experience. That laughter is the only cure for grief. And I believe that love is stronger than death.” ― Robert Fulghum, All I Really Need to Know I Learned in Kindergarten

Neverwhere av Neil Gaiman

Jeg har lenge hatt lyst til å lese noe av Neil Gaiman da jeg stadig hører lovende ord om hans bøker. Jeg har sett filmene som er basert på bøkene hans - "Stardust" og "Coraline" og synes de er helt fantastiske, så jeg kjøpte meg Neverwhere.
Jeg visste ikke på forhånd at dette opprinnelig var en tv-serie, som senere bli adaptert til bok! Noe jeg finner ganske spesielt! (skjer det ofte?)

Historien handler om Richard Mayhew som har et ganske behagelig liv i London, til han en dag hjelper en "damsel in distress" og blir ført dypere og dypere inn i Londons undergrunn - og det er ikke bare undergrunn slik vi kjenner til, men en mer magisk en, med engler, beist og rotte snakkere.

Jeg er ikke den som skriver så mye om selve historien, jeg synes man skal få lov til å finne ut av ting ved å lese selv. Men jeg synes Neil Gaiman er fantastisk! Karakterene og sterke, og handlingen er overjordisk og spennende - bøkene hans er fantastiske eventyr for voksne! Og jeg skjønner nå hvorfor jeg synes Coraline var litt i det dypeste og skumleste laget som en barnefilm - nettopp fordi den til å begynne med ikke var ment for barn.

Jeg kommer definitivt til å lese flere av Neil Gaimans bøker!! Og anbefaler alle til å gjøre det samme!

The beach house av James Patterson

Hva som får meg til å lese bøker noen ganger er utrolig. Denne ville jeg lese etter jeg så filmen "The vow" der hovedrolleinnehaveren påstår at det er hennes favoritt bok og var den en bok hun skulle ville lese igjen som om hun aldri hadde lest den før skulle det være denne boken.

Så jeg plukker opp og leser....

Jeg er ikke imponert. Jeg synes boken leste som en episode av CSI eller Law and order. Jeg kunne nesten høre lydeffektene mellom kapitlene der "cliffhanger-ene" hang på rad og rekke.

"The beach house" handler om "Peter" som blir drept på begynnelsen av boken. Broren gjør alt han kan for å komme til bunns i saken som politiet ikke har noen interesse av - eller er det andre grunner til at politiet ikke vil røre saken?
Peter ble nemlig funnet på privat stranden til byens rikeste mann, som hevder at det var et selvmord.

Det er en klar good vs evil type bok der de snille vinner og de slemme taper. Veldig klishe spør du meg. Ikke noe fabelaktig, men helt grei lesing, da den er super lett å lese.
Har du ikke noe annet i nærheten, så la gå, kjør på. Kan du velge, velg noe annet, velg noe bedre.

Jonathan Safran Foer' bøker vs film

Jeg elsker "Extremely loud and incredibly close" og "Everything is illuminated" hadde nok interessante ting ved den til at jeg likte den veldig godt også, selv om jeg ikke helt forsto den. Filmene på den annen side er noe helt annet.

Jonathan Safran Foer skriver som en løk. Det er lag på lag, tid for tid og histore for histore. Og i bokform er dette helt fantastisk! Som film, så sier det seg selv at det er helt umulig å få med alle disse lagene. Og det er umulig å filmatisere hans nydelige skildringer noenganger, så istedet for å prøve, har de rett og slett blitt utelatt. Problemet da med filmene er at de mangler de beste bitene av bøkene!

I extremely loud and incredibly close følger vi Oscar som mister faren sin i 9/11. Hans reise igjennom sorgen er det vi følger i filmen, og dette er jo en relativt søt historie i seg selv, derfor synes jeg filmen var helt grei. Mine favoritt øyeblikk i boken kom jo selvfølgelig ikke med i filmen, men alikevel.

Everything is illuminated på den annen side funket ikke for meg i det hele tatt. Jeg synes hovedhistorien i boken var tørr, mens bi historien var fantastisk! Og å se filmen der de kun har fokusert på hovedhistorien er skikkelig nedtur. Jeg kan faktisk ikke huske at jeg så den ferdig... kanskje jeg ikke gjorde det...

Jeg vil ikke gå inn i detaljer, jeg vil ikke beskrive og kvotere mine favoritt øyeblikk, de skal jeg ha for meg selv og nyte igjen og igjen. Og i bøkene til Jonathan Safran Foer er det mange av dem. Filmene derimot vil jeg se av nyskjerrighet, men dessverre vil de aldri ha samme effekt på meg som bøkene har.

Everything is Illuminated av Jonathan Safran Foer

Jonathan Safran Foer har også skrevet "extremely loud and incredibly close" som er en av mine favoritt bøker. Så jeg tenkte jeg skulle se hva annet han hadde å by på. Jeg leste "eating animals" som jeg også fant veldig bra, opplysende ikke minst. Men hva han tenkte når han skrev "Everything is illuminated" gikk meg hus forbi. Jeg er ikke opplyst, ikke det minste grann.

Formatet er faktisk ganske likt "Extremely loud and incredibly close", de hopper frem og tilbake i tid, det er brev format og en viss ting man ikke helt kan sette fingeren på. Han kan det å skrive!!! Det er helt sikkert. Og flere av kapitlene i boken rørte meg på mange forskjellige måter. Men her var det ting som ikke hang helt ihop. Og når jeg var ferdig satt jeg og klødde meg i hodet.
Det var en fantastisk reise, men når den var over følte jeg meg bare dum som ikke skjønte poenget med den, og ikke "illuminated" i det hele tatt!

I likhet med "Extremely loud and incredibly close" ble "Everything is illuminated" også filmatisert", men det får vel bli et eget innlegg... Jonathan Safran Foer - film vs. bøker

Jeg tror jeg venter litt med "tree of codes" av Foer, da jeg har han en smule opp i halsen allerede, men har du ikke lest noe av han i det hele tatt, så løp og kjøp "Extremely loud and incredibly close"... Hvis jeg kunne lese 1 bok på nytt som om jeg aldri hadde lest den før, så måtte det nok bli denne.... sukk....

The Game av Neil Strauss

The game påstår å være en sann historie om en slags undergrundsklubb for sjekkere! Her kan man lære kunsten å sjekke opp kvinner - for ifølge "the game" er det en kunst alle kan gjøre, bare man har oppskriften.
Neil som er forfatteren,  går fra å være en AFC (average frustrated chump) til en PUA (pick-up artist) de kaller "style". Han infilterer miljøet med planer om å skrive om det, men ender opp med å leve livsstilen, reise verden rundt, sjekke opp damer, dra på de kuleste festene, henge med Courtney Love, teste ut teorier på Britney Spears og bo i de mest extravagante husene i Hollywood.

Jeg kan ikke si for sikkert om jeg tror hele historien er sann da jeg ofte tror at mennesker overdriver og pynter litt på ting, men etter å ha googlet litt om forfatteren kan man jo lett se at han har gått igjennom en viss forvandlig gjennom tiden så noe av det er sikkert sant.
Det jeg har troa på er at flere av "triksene" fungerer ute på markedet. Guttene finner på utrolige ting, jentene ler, oppmerksomheten er der. Jeg tror ikke mange av guttene jeg har "blitt sjekket opp av" har lest boken eller praktisert disse triksene med vilje, men jeg kjenner igjen noen scenarioer og kan fort se hvordan det kan bli sett på som et spill.

Alt i alt synes jeg "The game" var grei lesning, interessant, men også en smule lang og drøy... Kunne sikkert ha vært 200 sider kortere. (Om jeg husker rett lå den på rett under 500 sider).

Battle hymn of the tiger mother - Amy Chua

Denne boken er en memoir av Amy Chua om hvordan hun i den vestlige verden oppdro 2 døtre med østlige verdier. Dette er vel et av de mest ømme temaer da foreldre alltid vil undre på om det de gjør er rett for barna sine. For hvem kan vel si hva som er rett og galt når det kommer til oppdragelse?
Skal man presse barna sine til å gjøre ting de ikke vil, eller skal man gi frie tøyler?

“This is a story about a mother, two daughters, and two dogs. This was supposed to be a story of how Chinese parents are better at raising kids than Western ones. But instead, it's about a bitter clash of cultures, a fleeting taste of glory, and how I was humbled by a thirteen-year-old.

Jeg synes boken var utrolig interresant og jeg følte at Amy Chua gjorde det hun mente var best for barna sine for at de skulle få mest mulig success i livene sine. Om hun dro den litt vel langt, kan diskuteres. Men barna er uten tvil fantastiske unger som har oppnådd mer enn mange tør å drømme om.

Normalt sett synes jeg slike memoirer kan være litt kjedelige, og når hører meg selv beskrive boken så synes jeg selv den høres vanvittig kjedelig ut - men den er ikke det! For meg ble den en page-turner. Jeg ville vite hvordan det gikk med barna jeg ville dra fra hennes styrke til å holde ut når de fleste ville gitt opp og sagt "greit, bare gjør som du vil da".
Jeg beundrer Amy sterkt som aldri gav opp på barna sine og alltid dyttet dem mot bedre ting, selv om alt og alle var imot henne.
Jeg vet ikke om denne boken er for alle. Men til de som har barn, og kanskje spesielt de som er flerkulturelle - LES DENNE!

Nobody belongs here more than you - Miranda July

Dette er en bok full av helt fantastiske, rare, hjerteskjærende, morsomme og nydelige fortellinger som noenganger treffer akkurat der de skal og andre ganger er så langt utafor at de er innafor igjen!
Aldri før har jeg funnet en bok jeg finner så utrolig underholdene og så usaklig rå. Sidene fløy forbi, jeg lo, jeg gråt og jeg ble helt frelst av ærligheten i noen av følelsene hun beskriver.

Jeg vil ikke begynne å beskrive fortellingene, jeg vil bare anbefale den til alle!

Before I go to sleep av SJ Watson

Before I got to sleep er en sykt imponerende debut av SJ Watson!!!

Jeg blir automatisk litt skeptisk til bøker som har fått så eksepsjonelt bra omtale, for da ligger forventningene så høyt, men jeg ble iallefall ikke skuffet! Den holder det den lover og så til de grader!

Christine er 47 år gammel og bor med sin ektemann Ben, men hver morgen når hun våkner husker hun ingenting, og hun vet ikke engang hvem Ben er. Hver dag går hun igjennom den samme rutinen hvor hun finner ut av hvem hun er og hva som har skjedd med henne.
Helt til hun begynner å skrive en hemmelig dagbok.
En lege ingen vet at hun treffer ringer henne og minner henne på hvor boken ligger og at hun skal skrive hver dag og det er slik vi kommer til å kjenne Christine. Gjennom å lese denne dagboken.

Det er en slags rolig thriller fordi man ikke vet noenting, akkurat slik som Christine. Historien utvikler seg sakte men sikkert men spenningen ligger i at vi sitter med den samme uvitenheten som henne og det er det som gjør det hele spennende og skummelt. Uvitenhet er skummelt!

Jeg klarte ikke legge den fra meg, rett og slett. Den gikk på lørdag, hele greia!

Hun skriver i etterord at historien er fiksjonell, men løst basert på den sanne historien skrevet av Deborah Wearing "Forever today". Dette gir meg jo en kjempe lyst til å lese en sann historie om hvordan det er å leve med en som har fullstending hukommelsestap!

Jeg kan vel også nevne at "50 first dates" er en av mine favoritt filmer, selv om det er helt forskjellige sjangre. hehe

Les og nyt!!!

Les bokelskerinnens anmeldelse her: http://bokelskerinne.blogspot.com/2012/01/bokanmeldelse-before-i-go-to-sleep.html

Byttet av Amanda Hocking

Jeg hadde veldig lyst til å like denne boken, jeg hadde gledet meg sååå mye og var sikker på at denne var midt i blinken for meg.
Selv om jeg er i slutten av 20-årene selv, så er jeg veldig glad i YA-bøker, men dette ble litt for simpelt for meg.


Historien handler om Wendy som er et "tryll" - et vakkert troll. Tryller blir "byttet" ut mot menneskebarn ved fødsel og oppdratt av mennesker, til de kommer av alder og blir hentet hjem igjen. Det spesielle ved Wendy er at hun er prinsesse (selvfølgelig) og en ganske motvillig en også. Det er det obligatoriske trekant dramaet, og klart de "onde" som truer noe jeg aldri helt fikk grepet på.


Ok, så har jeg likt flere bøker med akkurat de samme ingrediensene, men hvorfor likte jeg ikke denne? Jeg tror det var måten den var skrevet på, at det hele ble for simpelt og jeg ble ikke dratt inn i historien i det hele tatt. Jeg synes også den var temmelig forutsigbar. Og det er ganske slitsomt å lese en bok der du sitter utenfor og faktisk bare leser og blar sider uten å føle noen mening...


Det var kanskje urettferdig å plukke opp denne rett etter jeg hadde lest Tusen strålende soler, for disse to bøkene er rake motsetninger.


Men uansett, jeg ble ikke noe særlig imponert, og jeg føler ikke for å lese de resterende 2 bøkene i trilogien, dessverre.


(Og selv om jeg leste et manus som ikke var korrekturlest, så klarte jeg ikke se bort ifra faktumet at hver side hadde minst 3 skrivefeil! Det må jo være mulig å bruke korrekturleseren i word før man sender av gårde til trykk?)

Forskjellige bøker, like omslag....(?)

Jeg var og tuslet rundt på ark idag (som jeg veldig ofte gjør ) og kom over et par bøker som har det samme omslaget!
Jeg har aldri sett dette før, og jeg tror ikke jeg visste at det var mulig...  jeg mener: "er det mulig???" (med sånn sarkastisk stemme)
Dette dreper bøkene for min del... det gir meg en følelse av dårlig gjennomføring og en "billig" utvei, ved kjøp av bilder. Jeg synes ikke det for mye å investere i en fotograf eller grafiker som kan ta et bilde eller designe noe originalt - for at produktet - i dette tilfellet BOKEN skal se original ut - for la oss være ærlige her, det er en grunn til at ordtaket: "Dont judge a book by its cover" eksisterer - det er fordi vi faktisk dømmer bøkene utifra coveret!

Da jeg kom hjem googlet jeg dette fenomenet og fant ut at det skjer støtt og stadig...

Jeg for min del har bare 1 ting å si: FAIL!!!!!

Tusen strålende soler...

De fleste har vel lest og elsket drageløperen, så det burde ikke ligge noen tvil i å lese tusen strålende soler, men alikevel har det tatt meg ufattelig lang tid å sette i gang med denne. Jeg må så at jeg har følt meg litt "mettet" på denne sjangeren, men med en gang jeg satte i gang så angret jeg ikke.
Khaled Hosseini har en helt utrolig måte å fortelle på. Han skriver så ømt og lett at sidene sklir forbi og jeg klarer ikke slutte å lese fordi jeg kjenner at jeg bryr meg om de i historien hans. Jeg kommer så nær dem at jeg ikke kan annet enn å la tårene trille. 


Tusen strålende soler handler om Mariam og Laila. Uskyldige og håpefulle Mariam er født utenfor ekteskap og blir giftet bort en til eldre mann som flytter henne fra landsbyen hennes til Kabul, der hun vil gjøre det beste ut av det livet hun har blitt gitt. Når bombene regner over Kabul mister viljesterke Laila sine kjære og blir tvunget til å gifte seg med samme mann for å overleve.
Livene de deler sammen og har hver for seg føler jeg burde sette ting i perspektiv for de fleste.

Jeg trenger vel ikke si at denne boken anbefales... Jeg tror de fleste har lest den allerede, men har du ikke det, så ikke nøl! Den er så bra som alle sier og fortjener alle sekserne den kan få!

Eating Animals av Jonathan Safran Foer

Jeg har som forfatteren lekt litt på forskjellige sider i matveien, jeg har gått fra å spise alt til å være vegetarianer til å spise fisk til å bli altetende igjen. Jeg har aldri hatt noe særlig moraler rundt dette, jeg har bare gjort det jeg føler.
Jeg vet ikke hvorfor jeg ble vegetar første gangen, men denne gangen vet jeg hvorfor! Og det er fordi jeg leste denne boken!
Her får man alle sider av fortellingen, foran, bak og siden! Ingenting blir utelukket, ingenting blir spart på!

Jeg var skeptisk til å lese den for jeg tenkte at jeg ikke er sånn fanatiker som kan bli hjernevasket fordi noen forteller meg at det ikke er bra å spise dyr, men det er ikke det boken handler om. Boken handler om å opplyse alle sider ved en sak slik at man kan ta sin egen avgjørelse på hva man ønsker, og man vet hva, hvor, hvorfor og hvordan.
Etter å ha fått begge sider av saken, må jeg si meg enig i begge sider!!! Det er helt utrolig, men jeg forstår faktisk begge synsvinklene. (Eller ALLE synsvinklene om du vil, da det ikke bare er 2!)
Men jeg velger å gå tilbake til vegetar. Det er det eneste som føles riktig for meg.
Jeg vet hva jeg går til, og kjenner både de positive og negative sidene ved å være vegetarianer, og nå som jeg har lest denne boken er det ingen tvil om hva som veier mest. For meg iallefall.

På forsiden av boken står det: "Read this book. It will change you." Og den hadde helt rett!