The girl who would speak for the dead -

Det virker som jeg har fått et talent i å velge middelmådige bøker i det siste... Og dette synes jeg var en av dem. Med den tittelen og det omslaget så ventet jeg meg noe overnaturlig, creepy og spennende, men istedet så fikk jeg en bok som etter 100 sider gav meg hodelus! Mens jeg klødde meg i hodet satt jeg konstant og tenkte: Hva er det denne boken handler om EGENTLIG? og Er det virkelig ikke mer til denne boken enn dette jeg leser akkurat nå?
Det var kjedelig for å si det mildt, men det kan godt hende at det bare var jeg som ikke forsto den... men det er en veldig "psykologisk" bok, om jeg kan beskrive den sånn...

Boken begynner med fortellingen om to tvillinger i 13 års alderen - Michael og Emily. Da Emily røper for broren sin at hun kan lage skumle knirkelyder med foten sin uten mye bevegelse, setter Michael igang en skrøne hvor de skal lure alle barna i området og få det til å se ut som at Emily kan snakke med de døde.
Etterhvert får man mer historie på foreldrene også hopper boken frem og tilbake i tid til tvillingenes forfedre samtidig som at alle de forskjellige historiene har en rød tråd: sorg og tap.
Det er på nippet til interessant også går det plutselig ingensteder igjen også dør det hele bare ut....