Det skjer ting i livet, både forargelige og gledelige ting. Det er forargelig at Tomelilla kommune skal bygge en ny vei tvers over Almas og Margits tomter. Men hvis damene ikke hadde blitt tvunget til å flytte, hadde de ikke kommet til Solgläntan aldershjem. Da hadde de ikke skaffet seg sitt livs første langbukser - med strikk i livet. Da hadde de ikke tatt aldershjemsbestyreren på fersken i armene på kommunalråden, og Alma hade ikke tenkt ut sin listige plan.Og de hadde i hvert fall ikke satt inn en kontaktannonse i avisen. Men slik ble det.
Jeg synes dette var en utrolig søt og herlig bok. Den klarte å holde interessen min tvers igjennom selv om jeg ganske fra begynnelsen skjønte hvordan dette kom til å gå, men det var ikke det som var drivkraften føler jeg. Det som drev meg til å lese var forholdet til Alma og Margit og hvordan de på hver sin måte minnet meg om min egen bestemor og hennes venner.
Jeg vokste opp omringet av slike gamle damer og jeg synes det var herlig å få et snev av den stemningen de omringer seg med i hus.
Ja, boken var noe forutsigbar, men det er også gamle mennesker, så det står bare i tråd til stilen synes jeg. Og jeg vil ikke gi noe terningkast på denne, for det gjorde man nemlig ikke på den tiden.
Jeg vil bare si at jeg synes det var en utrolig søt og sjarmerende bok, og jeg kan bare ønske at jeg har et vennskap slik som Alma og Margit når jeg blir gammel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar