Sirile gentlemen søkes!

La meg begynne med å si at jeg ikke har lest potensgiverne eller rapsgubbene og som jeg har skjønt det så er disse to bøkene elsket. Kanskje likesågreit at jeg ikke har lest dem slik at "Sirile gentlemen søkes" kan få en helt upartisk anmeldelse...?

Det skjer ting i livet, både forargelige og gledelige ting. Det er forargelig at Tomelilla kommune skal bygge en ny vei tvers over Almas og Margits tomter. Men hvis damene ikke hadde blitt tvunget til å flytte, hadde de ikke kommet til Solgläntan aldershjem. Da hadde de ikke skaffet seg sitt livs første langbukser - med strikk i livet. Da hadde de ikke tatt aldershjemsbestyreren på fersken i armene på kommunalråden, og Alma hade ikke tenkt ut sin listige plan.Og de hadde i hvert fall ikke satt inn en kontaktannonse i avisen. Men slik ble det.

Jeg synes dette var en utrolig søt og herlig bok. Den klarte å holde interessen min tvers igjennom selv om jeg ganske fra begynnelsen skjønte hvordan dette kom til å gå, men det var ikke det som var drivkraften føler jeg. Det som drev meg til å lese var forholdet til Alma og Margit og hvordan de på hver sin måte minnet meg om min egen bestemor og hennes venner.
Jeg vokste opp omringet av slike gamle damer og jeg synes det var herlig å få et snev av den stemningen de omringer seg med i hus.

Ja, boken var noe forutsigbar, men det er også gamle mennesker, så det står bare i tråd til stilen synes jeg. Og jeg vil ikke gi noe terningkast på denne, for det gjorde man nemlig ikke på den tiden.

Jeg vil bare si at jeg synes det var en utrolig søt og sjarmerende bok, og jeg kan bare ønske at jeg har et vennskap slik som Alma og Margit når jeg blir gammel.

Det skal jo også nevnes at coveret på denne og de to forgjengerne er veldig tiltalende!