Skal man presse barna sine til å gjøre ting de ikke vil, eller skal man gi frie tøyler?
“This is a story about a mother, two daughters, and two dogs. This was supposed to be a story of how Chinese parents are better at raising kids than Western ones. But instead, it's about a bitter clash of cultures, a fleeting taste of glory, and how I was humbled by a thirteen-year-old.
Jeg synes boken var utrolig interresant og jeg følte at Amy Chua gjorde det hun mente var best for barna sine for at de skulle få mest mulig success i livene sine. Om hun dro den litt vel langt, kan diskuteres. Men barna er uten tvil fantastiske unger som har oppnådd mer enn mange tør å drømme om.
Normalt sett synes jeg slike memoirer kan være litt kjedelige, og når hører meg selv beskrive boken så synes jeg selv den høres vanvittig kjedelig ut - men den er ikke det! For meg ble den en page-turner. Jeg ville vite hvordan det gikk med barna jeg ville dra fra hennes styrke til å holde ut når de fleste ville gitt opp og sagt "greit, bare gjør som du vil da".
Jeg beundrer Amy sterkt som aldri gav opp på barna sine og alltid dyttet dem mot bedre ting, selv om alt og alle var imot henne.
Jeg vet ikke om denne boken er for alle. Men til de som har barn, og kanskje spesielt de som er flerkulturelle - LES DENNE!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar