The strange case of Dr.Jekyll and Mr.Hyde av Robert Louis Stevenson

Vips så var jeg bitt av klassiker basillen. Har for alvor begynt å jobbe meg nedover, bortover og på tvers av BBC lista som jeg har lagt ut her. Førstemann ut var Jekyll og Hyde. Jeg ble helt frelst!

Språket er gammelt, men så utrolig deilig å lese. Jeg liker at jeg må konsentrere meg litt og lese hvert ord nøye for å få med meg alle meningene som ligger bak ordene.

Boken handler om en advokat som har en klient som heter Dr. Jekyll, han mistenker at Dr. Jekyll menger seg med utrivelig selskap i form av Mr. Hyde og begynner å etterforske dette nærmere etter han hører ett rykte fra en annen.
Hva han så finner var så utrolig, at det faktisk endret mye av ideer rundt doble personligheter som vi bruker i dag. Historisk og deilig bok, med utrolig mange deilige sitater, her er noen av mine favoritter:

"I was driven to reflect deeply and inveterately on that hard law of life which lies at the root of religion and is one of the most plentiful springs of distress. Though so profound a double-dealer, I was in no sense a hypocrite; both sides of me were in dead earnest."

"I knew myself, at the first breath of this New life, to be more wicked, tenfold more wicked, sold a slave to my original evil; and the thought, in that moment braced and delighted me like wine."

"Where Jekyll perhaps might have succumbed, Hyde rose to the importance of the moment"


Jeg vil anbefale denne boken til alle som kanskje ikke føler seg helt "hel" på ett vis. Kanskje har vi alle engler og demoner i oss. Kanskje vi er multikulturelle og identifiserer med 2 forskjellige raser, og dermed delt i to. Der på slutten finner jeg meg. Og jeg elsket Dr. Jekylls siste kapittel der han i et brev går igjennom hele prosessen rundt sine 2 personligheter. Der fant jeg meg selv.

Not that kind of girl

Lena Dunham, som jeg føler ikke trenger en introduksjon, har gitt ut en bok. "Not that kind of girl" er fortellinger om hva Lena selv har opplevd og lært i livet. Ikke noe gjenoppfunnet hjul her altså. Det som vel kanskje får boken til Lena til å skille seg ut er hvordan hun nå blir angrepet på sosiale medier etter en journalist stemplet henne som en overgriper. "En pedofil".

Da jeg la ut på twitter at jeg leste boken til Lena så ble jeg pepret med stygge kommentarer og "bevis" som støttet deres utsagn om at Lena var pedofil og en overgriper.

En sa til meg at dersom jeg leste boken hennes på senga så var det som å invitere en overgriper inn i senga sammen med meg. (Ganske drøyt utsagn!)

Så fulgte bevisene: (klikk på bilde for større visning.)

                   
Jeg har nettopp begynt på boken, men dette hysteriet får meg ikke til å ville lese den mindre, den får meg faktisk til å ville lese den mer. Jeg har ikke kommet til dette partiet, så jeg vet ikke om det er tatt ut av kontekst, men jeg tror dette er dratt så langt utafor linjene at det ikke er verdt å bry seg om.

Hva tror du? Vil du lese boken hennes?

Biografier/Memoarer

Det var på ingen måte planlagt, men april ble bio/mem måned. 

Etter å ha tilfeldigvis ha lest Mindy Kaling uten å engang vite hvem hun er på forhånd, så ville jeg lese mer av en kvinnelig komiker. Da boken lå så lett tilgjengelig i hyllene ble det Tina Fey sin "Bossypants." Jeg liker Tina. Jeg er en av de få seerne av "30 Rock" og synes den serien er ren geni! (Bare synd at de hadde så få seertall og sluttet å lage serien mer... :-( )

Forhåpningene lå da ganske høyt. Og som alltid når forhåpningene ligger skyhøyt, så blir det sjelden så bra. Jeg likte boken, den var underholdene og jeg lo høyt på et par ting (og sendte sitat til venninnen min så hun også kunne le litt.) Men den var ikke helt det store for meg. Den er absolutt verd å lese, og jeg er ikke noe mindre fan av Tina Fey nå, heller motsatt, og jeg vil absolutt kjøpe neste bok om hun skriver flere. Jeg tror på den annen side at det ikke er så interessant å lese denne om man ikke følger veldig med bak scenen i Hollywood.

Det er mange navn på flere kjente komikere og produsenter osv. Jeg har alltid fulgt med på alt Hollywood, så jeg synes det er interessant, men har du ikke den vitenen så kan det bli kjedelig å lese om alle disse menneskene du ikke vet hvem er.

Jeg kjøpte meg Oprah når jeg skulle ut på tur og den ble nesten høydepunktet i ferien. 

Kitty Kelley vet å skrive biografier og jeg hadde hørt mye om hvordan Oprah hatet denne boken (og der har jeg full forståelse, skal jeg tro på alt Kitty la ut om i boken.)

Vi vet alle hvem Oprah er, og vi har alle hørt historier som Oprah har fortalt eller deler av familien har solgt til tabloidene. Men hvem er Oprah egentlig? 

Kitty baserer boken på intervjuer med Oprah selv, intervjuer med familien, ansatte som har brutt taushetsplikt, offentlig informasjon og mye mer.

Hovedpunktet hun har igjennom boken er Oprah sin trang til å holde på sine hemmeligheter, så jeg ser da hvorfor hun misliker sterkt at noen dissekerer hele livet hennes og legger ut om det i en bok.

Jeg kan ikke akkurat si at man får et nøyaktig svar på ting, for her er det mange sider ved en sak og alle sier forskjellige ting. Men jeg fikk mitt svar, og det er at Oprah er et helvetes kvinnfolk som jeg synes er beintøff! Etter å ha lest boken så er det lett å få litt avsmak, men hun bare sementerte seg som en inspirasjon hos meg.

Absolutt en fantastisk historie å få med seg. Oprah er et ikon!

Jeg er en musikal avhenging homofil mann inni meg og når jeg ser musikaler så kiler det i magen! Jeg så ferdig "SMASH" og ble seriøst betatt av Marilyn Monroe. Det skremte meg at jeg ikke visste mer om henne, spesielt siden jeg har sett ALLE filmene hennes 10 ganger. Ut på jakt etter Marilyn bok, så viste det seg at hun skrev sin egen memoir før hun døde.

Boken er fantastisk. Du kan høre stemmen hennes når øynene løper over teksten. Det er som en drøm. 

Det eneste negative er vel at hun leverte fra seg manuskriptet hun hadde "så langt" også døde hun.. så boken er kort og langt fra ferdig. Den stopper opp midt i en "scene", og dette får deg til å sitte igjen med ubesvarte spørsmål og en lengsel... Og det er nesten det som er det mest geniale med den også. Den er helt like Marilyn, slik hun var, slik hun levde og slik hun døde.

Proof of heaven vil jeg si er en kristen bok. Det er en historie om en nervekirurg (er det riktig?) som opplever livet på den andre siden. Jeg synes den hørtes så spennende ut, så jeg prøvde. Doktoren skriver spennende nok, det er ikke noe i veien med det. Problemet for meg er vel heller forklaringen av hva som skjedde mens han var død. Han var aldri troende selv skriver han, så at noe slikt skulle skje med han, og spesielt da han var lege og det gikk imot alt han visste og trodde på.

Det er ikke så mye å skrive om når man ligger hjernedød, men han prøver så godt han kan å beskrive følelser han hadde mens han var en "mark" (hæ?) Uansett. Den er verdt titten. Det var interessant alt det faglige og saklige han skrev, han bare mistet meg litt i marktilværelsen. Han er jo et mirakel tross alt!

Mara Dyer triologi - Michelle Hodkin

Jeg har tidligere erklært at jeg er en "sucker" for fine covere, og dette for meg er hvorfor de sier "Don't judge a book by it's cover" - for å si det sånn, jeg synes at coveret er alt for fint for innholdet...

Jeg har hatt lyst til å lese denne boken lenge, men når jeg begynte å lese, ble jeg bare mer og mer skuffet. Også delvis fordi jeg fant ut midt i boken at det var enda en triologi (hvorfor må alle YA bøker være triologier? ugh!)

Men siden jeg er en sånn OCD person og MÅ lese ferdig bøker jeg begynner på (med mindre de er helt ufattelig umulige å komme seg igjennom.)

Mara Dyer våkner på sykehuset med hukommelsestap etter hun og bestevennen Rachel, ex-kjæresten Jude og søsteren til ex-kjæresten Claire, tar en liten sniktur ut til et falleferdig sinnsykehus. På sinnsykehuset blir hun overfalt av ex-kjæresten og bygningen kollapser på dem alle sammen. Alle dør untatt Mara, eller gjør de det? For når Mara og familien flytter til en annen by og hun begynner på en ny skole så begynner hun å se Rachel, Claire og Jude rundt seg. Kan det virkelig være dem? Eller hallusinerer hun? Har hun blitt gal? Eller er hun den eneste som faktisk ser sannheten her?

Det hele er veldig IKKE spennende... men coveret er fortsatt veldig fint å se på da...

Så gjorde jeg feilen jeg alltid gjør... jeg fortsatte...  Bok 2... The evolution of mara dyer... Nå ligger det litt håp i tittelen også da, EVOLUTION... kanskje den blir bedre kanskje den morpher til noe annet enn det jeg netopp tvang meg selv igjenom (og nå føler jeg meg kjempe slem fordi det er slettes ikke lett å skrive en bok, så jeg må ta av meg hatten til forfatteren uansett hvor lite interessert jeg er i boken)

Jeg begynner å se et tema i coverene her, og de er veldig fine - synes jeg. Kudos til den personen som har tatt bildene/designet coverene, nydelige! Jeg hadde kjøpt bøkene uansett hva de handlet om! (Og det gjorde jeg forsåvidt)

Så fortsetter historien til mara da, og ja, jeg glemte å nevne at på den nye skolen så treffer hun Noah... Noah er veldig kjekk (selvfølgelig) og det dannes et spesielt bånd mellom dem (jeg tuller ikke!) også begynner kleine scener som dette:

Også tror jeg vi har funnet ut at mara og noah har "krefter" av noe slag, men jeg skal ikke røpe for mye, også er jeg faktisk ikke helt sikker på om "kreftene" deres er faktiske krefter eller om de bare er sinnsyke begge to. De er iallefall ut og inn av sinnsykehus hele tiden. (Det er vel fordi ingen andre tror på dem og det er bare de to som vet sannheten. Ikke sinnsykt i det hele tatt.)

Okay, så da har jeg lagt ut min ikke så veldig spennende anmeldelse av 2 bøker jeg fant ikke så veldig spennende. Håper dere som har lest den finner de mer spennende enn meg og nyter de vakre bildene utenpå samtidig som innholdet.

Da er det bare å glede seg til bok nummer 3 - det er fortsatt ikke noen utgivelsesdato som jeg kan se (men nå har jeg ikke sett så nøye etter) så da er det vel kanskje bare å smøre seg med tålmodighet (eller glemme  hele greia, som jeg mest sannsynlig kommer til å gjøre.)

Gone girl av Gillian Flynn

Jeg kan ikke si mye om denne boken uten å totalt ødelegge den. Jeg leste ingenting om boken i forveien og når man kommer over en god bok man ikke vet noe om, så er jeg sikker på at den blir enda bedre!!!

Si for eksempel at noen sier at boken har vripunkter, da venter du på disse. Si for eksempel at noen sier at boken har noen ganske vulgære sexuelle referanser, da lurer du på når disse kommer og med hvem. Og si for eksempel at noen sier at den er sjokkerende, da sitter du og venter på å bli sjokkert.

For meg så blir det som å se noen stå bak et hjørne for å skremme meg, så jeg fortsetter å gå til personen hopper frem.... -lite skremmende, ganske nedtur egentlig, for oss begge...

Så jeg sier bare dette: Denne boken er verd å lese... Les den, les den NÅ!

Jeg har forresten ikke lest noe av forfatteren tidligere eller hørt om henne før, så her var alt nytt for meg, og

The Round house av Louise Eldrich

Som sagt tidligere så er grunnen til at jeg velger å lese visse bøker basert på den minste ting, noen har nevt den, jeg så den i en film, coveret er fint, jeg liker tittelen, forfatteren har rosa genser og denne gang: Ikke bare er det snakk om er rundt hus (!) men en av mine favoritt forfattere (John Green) nevnte tilfeldigvis denne på twitter! Klart den måtte leses!!! Så fort som mulig!

Jeg valgte å lese den som en e-bok på telefonen da jeg har funnet det veldig "handy" å bære med meg 100 bøker samtidig uten å knekke ryggen. Telefonen gikk flere ganger tom for strøm for å si det sånn... (Ikke ring meg, jeg leser og fordi jeg leser på telefonen så kan jeg faktisk ikke bare ignorere og lese videre... eneste ulempen med disse bøkene på telefonen.)

Uansett....

The round house har en fantastisk historie med dype røtter i indianer samfunnet et eller annet sted i amerika (jeg husker ikke nøyaktig hvor). Historien i boken er fortalt av en Ojibwe advokat som heter Joe Coutts. Han minnes når han var 13 år i 1988 og moren blir brutalt voldtatt og nesten påtent før hun klarer å rømme. Mannen bak voldtekten kan ikke dømmes på grunn av konflikt mellom indianske (?) og faktiske (sikkert helt feil å si, men du skjønner hva jeg mener) lover.
Med andre ord så er det noe politikk i bildet her som her helt høl i hodet, og som utrolig nok fortsatt er sånn da forfatteren erklærer at boken er basert på mange forskjellige sanne historier.

Joe som da er 13 sliter med å forstå hva som skjer rundt seg og reiser rundt i samfunnet med sine 3 venner for å finne svar på hva som egentlig skjedde med moren og hvordan gjerningsmannen kan bli straffet.

Boken er helt fantastisk! Jeg har lest både gode og dårlige kritikker av denne, men jeg må si meg enig i de kritikkene som roser den opp i skyene, og jeg forstår så innmari godt at den har vunnet "National book award" - Karakterene er så velskapt (kanskje på grunn av at de er basert på faktiske mennesker ?)

Og den er en nydelig poesi i boken som fikk meg til å markere avsnitt etter avsnitt i hvert eneste kapittel! (Fordel med e-bok, du kan markere/umarkere så mye du vil!)

Så da kan jeg vel bare takke John Green igjen, denne gangen for å ha anbefalt en nydelig bok jeg sent vil glemme!

Is everyone hanging out without me? (And other concerns) - Mindy Kalin

Mindy Kaling var ukjent for meg før jeg leste denne boken. Den bare appelerte til meg via coveret - (I broke cardinal rule no1. I judged a book by its cover!) Uansett... En bok med så delikat tapet og rosa effekter er vanskelig å la gå...

Mindy Kaling har levd mange liv virker det som, den flinke datteren, en lubben anti atlet, en Ben Afflek impersonator, skuespiller og skribent av diverse ting. Kanskje mest kjent (av alle andre enn meg) som Kelly Kapoor i "The Office" (som jeg aldri har sett på.)

Mindy deler sine erfaringer som lubben, tynn, blakk, vennlig, successfull og hun gjør det hele med det hun kan best: humor. 

Jeg kunne ikke annet enn å like henne øyeblikkelig da jeg føler det meste er skrevet slik hun ville sagt det til en venninne. Hun er morsom og har selv-ironi og god selv-innsikt, men noen ganger er hun også litt blind, og det får meg til å like henne enda mer. 

Will Grayson Will Grayson - John Green, David Levithan

Etter å ha lest alt annet av John Green og Every day av David Levithan fant jeg ut at jeg måtte lese denne de hadde skrevet sammen.
Boken er bygd opp slik at de har skrevet annet hvert kapittel, og uten å vite noenting om boken på forhånd så fant jeg ut av dette ganske kjapt.

Boken handler om 2 gutter som begge heter Will Grayson. John Green skriver den ene, og David Levithan skriver den andre.
Det er et spennende konsept og et spesielt samarbeid som har gått inn i dette prosjektet. Jeg vil ikke si så mye mer om det, da jeg likte veldig godt å lese "blindt" (dvs at jeg visste ingenting på forhånd, jeg visste ikke engang at det var 2 "Will Graysoner")

Jeg synes boken var ok, det var mer spennende for meg å se hvordan stemmene til JG og DL var så annerledes og virkelig gjorde 2 helt forskjellige karakterer ut av dette med 2 helt forskjellige stemmer også "fuse" dem sammen.

Jeg er glad jeg har lest den, og jeg tviler på at andre kan gjenskape det de skapte med denne boken på egenhånd - it takes two baby...

Uansett... Jeg er fan av dem begge... Men hvis jeg var totalt ukjent med disse to forfatterene ville jeg lest noe annet av dem først, da dette ikke er noen av deres sterkeste verk.

The complete idiot's guide to detoxing your body - Delia Quigley

En venninne spurte meg om jeg ville ha "detox" i bursdaggave. Det var et enkelt lite spørsmål og svaret var like lite og enkelt: NEI. Jeg har ikke noe interesse av å sulte litt for å rense noe som helst.

Det ble ikke noe mer snakk om saken, men det viste seg at det lille spørsmålet sådde et lite frø i den lille hjernen min så når "The complete idiot's guide to detoxing your body" dukket opp i den lille bokhyllen på telefonen min så måtte jeg bare lese litt i den til jeg hadde lest den ferdig.

Jeg ble litt interessert og jeg kjente meg litt igjen i noen av symptomene som sier at NÅ er det på tide med en detox. Så kom jeg til den delen der man skal handle litt og spise litt også mistet jeg litt interessen. Istedet gikk jeg og kjøpte meg litt spirulina tabletter for å kunne føle meg litt sunn.

Så sånn gikk det. For de som er 100% på detox er dette sikker en super bok som gir deg masse innsikt i kroppen din og hva som er sunt og ikke sunt osv. Men for de som er litt sånn som meg, som bare er litt interessert så dabber det nok fort av og hele greia går i glemmeboka.

Prøv om du vil, jeg tar heller den Big Mac menyen som var så innmari bedre enn Whopper menyen. (Hvis ikke du skjønte denne kommentaren så bla 2 innlegg tilbake til "Eat this, not that")

An Abundance of Katherines - John Green

John Green er offisielt min store helt. Jeg elsker alt han skriver, og hadde han skrevet en kokebok så hadde jeg lest den også (jeg kan ikke lage mat og har ikke noe interesse av å lære å lage mat.)

Jeg tror "An abundance of Katherine's" er min nye favoritt. (Noen ganger kommer sånne ting an på rekkefølgen man leser bøker i, og jeg leste "The fault in our stars" først.)

Bakside teksten er som følger:
Når det kommer til forhold har alle en type. Colin Singleton's type er jenter som heter Katherine. Han har vært sammen med og blitt dumpet av 19 Katheriner. Etter Katherine den 19de dumper han, reiser Colin - et anagram besatt utvasket vidunderbarn ut på en road trip sammen med sin overvektige Judge Judy elskende venn Hassan. Med 10,000 dollar i lomma og et villsvin på sporet av han, er han ute etter å bevise en matematisk teori han håper vil forutse kommende forhold (og forhåpentligvis vinne jenta.)

Det er lett å forstå at mange tror at John Green selv er et vidunderbarn eller lider av en geni-sykdom, men han påstår selv at han ikke er/lider av disse tingene. Personlig mener jeg at han har skrevet 5 bøker som beviser det motsatte! Dette er så på grensen til å være genialt at det nesten er uforståelig, men det ligger akkurat innafor grensa til at man forstår nok at det er ekstremt underholdene og avhenginghetsdannende.

An abundance of Katherines går inn i "kan leses utallige ganger og aldri bli lei" hylla.

Eat this, not that! David Zinczenko with Matt Goulding

Jeg vet ikke hvorfor jeg leste denne cover til cover. Det er litt introduksjon også en hel bok full av "Spis denne, ikke denne" (burde ha skjønt det utifra tittelen kanskje?)

Den er informativ ikke minst, og hadde jeg vært en totalt fast food freak i usa så hadde denne vært midt i blinken. Problemet er at halvparten av alle tingene i denne boken eksisterer ikke i Norge! (Ok jeg underdriver, ikke bare halvparten, kanskje 90%)

Jeg kan ikke IKKE velge pannekakene hos cheesecake factory under pannekakene til IHOP eller droppe en Carls JR for en Big Mac fordi jeg ikke har tilgang til noen av alternativene (Og jeg husker faktisk ikke om noen av disse eksemplene stemmer).

Så da var kanskje ikke boken så god alikevel da, siden man må gå og huske hvilket dårlige valg man bør erstatte med et enda dårligere valg. (hva?)

Uansett, man bør kanskje ha en liten lomme utgave av denne når man er ute på en fast food trip... Kanskje på den road trip turen jeg tenker jeg skal ta til neste år (det er nå neste år tiende år på rad).

Ikke spør meg hvorfor eller hvordan jeg klarte å lese meg igjennom hele boken, det var bare noe som dro meg mot den og i en kjedelig stund da det ikke var annet å gjøre, så klarte jeg faktisk å bla meg igjennom hele greia, uten å sitte igjen med et eneste alternativ for noe som er bedre en havregrøten jeg koser meg med hver fredag. (Men ifølge bildet utenpå så er en big mac et bedre alternativ enn en Whopper, McDonalds neste stopp!)

The wonderful wizard of Oz - L.Frank Baum

Jeg fant ut at jeg måtte lese denne da en venn inviterte meg på teater for å se The wizard of Oz. "Jeg elsker The wizard of Oz" utrbryter jeg og begynner å synge "yellow brick road". Han bare så dumt på meg og forklarte at forestillingen ikke var en musikal og at den var basert på boken, ikke på filmen. "Hva er forskjellen" spurte jeg. Igjen fikk jeg dumme blikk.

Vi fikk aldri sett forestillingen, men jeg skjønte at jeg måtte lese boken. Jeg tror ikke jeg trenger å fortelle hva den handler om, vi kan alle historien om Dorothy.

Jeg synes forresten ikke historien var så annerledes, jeg synes bare den var kjedeligere og dro ut på mange steder. Men jeg så likheten i andre fortellinger mer når jeg leste hele historien. Jeg fikk assossiasjoner med Alkemysten av Paolo Choelo blant annet.

Jeg visste fra før av at de røde skoene hennes var originalt sølv i boken, men jeg likte ikke lese det.

Jeg elsker også musikalen "Wicked" og jeg tror jeg vil lese den boken også, men jeg tror jeg venter litt, for jeg synes "The wonderful wizard of Oz" var litt kjedelig å lese. Og 2 skuffelser på rad tror jeg ikke jeg orker.

The immortal life of Henrietta Lacks

Beskrivelse: Hennes navn var Henrietta Lacks, men forskerne kjenner henne som HeLa. Hun var en fattig tobakk bonde som jobbet på samme land som hennes slave forfedre, men hennes celler-tatt uten hennes viten-ble en av de viktigste verktøyene i medisin. De første "udødelige" humane celler dyrket i kultur, er fortsatt i live i dag, selv om hun har vært død i mer enn seksti år. Hvis du kunne samlet alle HeLa celler noensinne dyrket på en skala, ville de veie mer enn 50 millioner tonn-så mye som hundre Empire State Buildings. HeLa celler var viktig for utviklingen av polio vaksine, avdekket hemmeligheter for kreft, virus og atombomben effekter; hjalp føre til viktige fremskritt som in vitro fertilisering, kloning, og genet kartlegging, og har blitt kjøpt og solgt i milliarder.

Likevel er Henrietta Lacks fortsatt praktisk talt ukjent, begravet i en umerket grav.

Jeg hadde lyst til å lese en biografi så jeg kjøpte denne, men jeg tror jeg fikk mye mer enn en biografi. Jeg fikk så mye historie, biografien til hele familien og reisen til forfatteren igjennom tider, byer og forskning. Med så mye fakta stoff skulle man tro den var tung å lese, men den var ikke det, ikke i det hele tatt! Det var så mye spennende stoff og det var nesten så jeg hadde vanskeligheter for å tro at det ikke var fiksjon. Henrietta's celler ble tatt under en legesjekk uten hennes tillatelse, og førte til en revolusjon innen medisin, og hvis du tror at dette ikke relevant for deg eller i tiden vi lever i, da dette skjedde for over 60 år siden, så må du tro igjen. Du vil ikke tro hvor lite lover og regler har forandret seg når det gjelder retten til din egen kropp og dine egne celler.
Utrolig spennende og informativ!

Silver linings playbook - Matthew Quick

Jeg så filmen først, og jeg elsket hvert eneste sekund av den. Det var noe utrolig lokkende med karakterene som jeg bare måtte ha mer av og bestemte meg derfor for å lese boken. Dette er sjelden, jeg tror faktisk aldri det har skjedd før. Hvorfor lese boken etter man har sett filmen? Da vet man jo allerede alt som skjer? Eller gjør man det? Ikke i dette tilfellet... Boken er veldig annerledes fra filmen. Filmen har blitt kuttet ned drastisk og skrevet om til det ugjenkjennelige, men den var alikevel fantastisk på sin måte!

Boken har MYE mer historie, og en helt annen historie, fortalt i dagbok form av Pat. Pat har en teori: Livet hans er en film produsert av Gud. Og hans misjon er å bli fysisk trent og emosjonelt stabil slik at Gud kan gi han en "happy ending" i form av gjenforening med hans kone Nikki. (Pat har nettopp blitt løslatt fra tvangstrøya tydeligvis.)

Problemet er bare at ting føles litt merkelig nå som han er hjemme igjen hos foreldrene. Ingen vil snakke med han om Nikki, fotball laget hans taper, han blir etterfulgt av en rar kvinne, hans nye psykolog anbefaler utroskap og Kenny G hjemsøker han!

Det er et så utrolig søtt og hjertevarmende syn på et mentalt sammenbrudd som man får det. Og man kan ikke annet enn å forelske seg litt i Pat og hans forvridde syn på livet. Jeg elsket filmen, og vil se den om og om igjen. Og jeg elsket boken, og vil lese den til den er slitt i kantene og sidene detter ut. Bravo i begge ender. Det skjer jo aldri at begge deler kan være like bra... men så hjelper det å ha Robert DeNiro som far og en aldri så hunky Bradley Cooper i hovedrollene da. Og ja, Jennifer Lawrence var spektakulær hun også! 

Se filmen eller les boken eller gjør begge deler, men ikke gå glipp å denne, den er bare FOR bra!

Tree of codes - Jonathan Safran Foer

Tree of Codes er ren kunst i form av en bok. 

Foer tok sin favoritt bok "The street of crocodiles" av Bruno Schulz og klippet ut majoriteten av boken og dermed lagde sin egen historie. Er det plagiat? Jeg synes ikke det... Jeg har ikke lest original boken, selv om det hadde vært utrolig morsomt å lese den også (skal prøve å finne den.) Men jeg synes det Foer sitter igjen med er ren poesi.

Uten tvil en av mine favoritt bøker (hvis man engang kan kalle det en bok) som aldri vil bli lånt bort, gitt bort eller lagt bort på noen måte. Den har fortjent en evig plass på nattbordet, der jeg kan nyte de få ordene som overlevde prosessen.

Anbefales på det aller sterkeste til de som har sans for kunst og poesi.