Silver linings playbook - Matthew Quick

Jeg så filmen først, og jeg elsket hvert eneste sekund av den. Det var noe utrolig lokkende med karakterene som jeg bare måtte ha mer av og bestemte meg derfor for å lese boken. Dette er sjelden, jeg tror faktisk aldri det har skjedd før. Hvorfor lese boken etter man har sett filmen? Da vet man jo allerede alt som skjer? Eller gjør man det? Ikke i dette tilfellet... Boken er veldig annerledes fra filmen. Filmen har blitt kuttet ned drastisk og skrevet om til det ugjenkjennelige, men den var alikevel fantastisk på sin måte!

Boken har MYE mer historie, og en helt annen historie, fortalt i dagbok form av Pat. Pat har en teori: Livet hans er en film produsert av Gud. Og hans misjon er å bli fysisk trent og emosjonelt stabil slik at Gud kan gi han en "happy ending" i form av gjenforening med hans kone Nikki. (Pat har nettopp blitt løslatt fra tvangstrøya tydeligvis.)

Problemet er bare at ting føles litt merkelig nå som han er hjemme igjen hos foreldrene. Ingen vil snakke med han om Nikki, fotball laget hans taper, han blir etterfulgt av en rar kvinne, hans nye psykolog anbefaler utroskap og Kenny G hjemsøker han!

Det er et så utrolig søtt og hjertevarmende syn på et mentalt sammenbrudd som man får det. Og man kan ikke annet enn å forelske seg litt i Pat og hans forvridde syn på livet. Jeg elsket filmen, og vil se den om og om igjen. Og jeg elsket boken, og vil lese den til den er slitt i kantene og sidene detter ut. Bravo i begge ender. Det skjer jo aldri at begge deler kan være like bra... men så hjelper det å ha Robert DeNiro som far og en aldri så hunky Bradley Cooper i hovedrollene da. Og ja, Jennifer Lawrence var spektakulær hun også! 

Se filmen eller les boken eller gjør begge deler, men ikke gå glipp å denne, den er bare FOR bra!