Morgen i Jenin av Susan Abulhawa

Palestina, 1941. I den lille landsbyen Ein Hod fører en patriark sitt følge med familiemedlemmer og arbeidere gjennom olivenlundene. Mens de går mellom trærne, faller de grønne fruktene til marken og velsigner folket med årets bugnende grøde.
1948. Abulheja-slekten jages fra forfedrenes land i Ein Hod og blir tvangssendt til en flyktningleir i Jenin. Det er Amal, patriarkens sønnedatter, som forteller om lillebroren som blir stjålet i kaoset som oppstår og hvordan han vokser opp hos et israelsk ektepar, mens den andre broren allerede som ung er villig til å ofre livet for palestinernes sak. En dag står brødrene ansikt til ansikt.
Amals historie er både vakker og grusom. Den handler om stjålet barndom, om å være mor under umenneskelige forhold, om knuste drømmer og om tap - men mest av alt om forsoning og kjærlighet.
 (Fra Aschehoug sine sider)

Det er noe som gjør liv annerledes enn mitt eget veldig interessant og spennende å lese om, spesielt når historien utdanner deg i ting du tidligere ikke klarte å finne ut av...
Denne romanen lærte meg ikke bare mye om palestina og historien rundt dette, men den lærte meg mye om meg selv som menneske, samtidig som jeg fikk en utrolig rørende historie...

 I det siste så har jeg lagt merke til at jo flere bøker jeg leser, jo mer finner jeg en form for aksept for mitt eget liv - hvem jeg er og hva jeg har.
Dette er en bok jeg gjerne vil anbefale, men jeg synes romanen er ganske ensidig, så jeg kunne godt tenke meg å lese en bok fra den andre siden også, før jeg eventuelt gav den i gave til noen.
Men absolutt en nydelig bok!