En haug med ord-oppkast på 400 sider!

Fra forlaget (oversatt fra engelsk):

Alle hater den perfekte familien. Så du vil elske Battle familien. Mo er i ferd med å runde 50 år, og noen ubehagelige sannheter blir ganske åpenbare: Hun forstår ikke sine egne tenårings barn,  og som barne psykolog, er det ganske pinlig.  

Hun har blitt helt grå. Innvendig og utvendig. Ansiktet har overgitt seg og er skremmende. Dora er i ferd med å bli 18 år ... og alle irriterer henne, spesielt hennes bråmodne yngre bror Peter som har en kronisk Oscar Wilde fiksering. Så er det pappa ... som er bare, vel, pappa. "En liten bit Marvellous" er historien om en moderne familie alle som bor i sine egne bobler på vei mot et sammenbrudd. Det er for alle som noensinne har delt et hjem med det rare gruppe fremmede vi kaller relasjoner. Åh, og det er en hund som heter Poo.

 

 

 Dawn French er en britisk skuespillerinne og komiker, og der burde jeg kanskje ha skjønt at denne ikke var for meg... men jeg prøvde fordet. Jeg tror jeg for sikkert nå kan si at jeg ikke er så veldig begeistret for britisk humor.
Det var greit i begynnelsen, da klarte jeg ikke dy meg, men jeg måtte lese høyt med britisk aksent og leve meg virkelig inn i rollene, så rollene og stemmene deres fikk liv og ble virkelig levende for meg.

Men 200 sider senere sitter jeg fortsatt og venter på at noe skal skje - bortsett fra oppkastet av setninger fra de diverse familie medlemmene. eksempel: Dora: " My mother is, like, a totally confirmed A-list bloody cocking minging arsehole cretin cockhead of the highest order." Mange morsomme engelske gloser, et par jeg ikke engang forstår, og veldig morsomt i små mengder, men 400 sider med bare dette blir faktisk litt slitsomt!

Dora synes jeg er morsom fordi hun er den typiske jeg er feit og stygg - har dårlig selvtillig - vil bli superstjerne tenåringen. Hun lever på facebook og ALT er drama!

Peter (eller Oscar som han kaller seg) er fenomenal! Han prater med en stemme som forsvant på 1800-tallet, er homoseksuell og en gentleman med et veldig gammeldags syn på livet.

Nå, selv om jeg elsker disse karakterene og jeg får et innblikk i tankene deres (da hele boken er skrevet i "dagbok" eller tanke form...) så bryr jeg meg ikke nok... Jeg vet ikke hvorfor, men jeg synes hele boken ble litt kjedelig...
Og mest sansynlig så vil jeg tenke meg om 2 ganger før jeg plukker opp noe britisk igjen...

Men jeg er så glad for at jeg fikk bli kjent med disse karakterene, jeg vil aldri glemme dem!