Naken i hijab av Gunn Marit Nisja

Fra forlaget:

Live reiser sammen med en venninne på en etterlengtet ferie til det eksotiske Egypt. Det blir en reise som skal treffe Live rett i hjertet. En overveldende romanse utvikler seg mellom henne og den lokale Kareem. Men valgene Live nå tar, skal komme til å sende henne i møte med et Egypt hun ikke kjenner, et tradisjons bundet samfunn som stadig ligger og gnager mot den skinnende turistkulturen i Luxor by. En forelsket Live gifter seg med Kareem og flytter inn i hans familie hjem, etter å ha skrevet under på en ekteskapskontrakt som blir fatal. Det tar ikke lang tid før hun er fanget i hijab, og finner seg i handlinger fra Kareem som hun aldri ville akseptert i Norge. Etter å ha født sin datter forstår Live at hun må flykte fra en kultur som truer med å ødelegge både henne og den nyfødte ungen. Dette er en unorsk og vakker roman om en ung kvinnes kamp for kjærligheten og for sitt barn.

 Det er ikke en historie vi har ikke har hørt før for å si det sånn... Naiv kvinne forelsker seg i en manipulerende muslimsk mann og får barn og en masse problemer på kjøpet.
Sally Field gjorde dette temaet ganske berømt på 90-tallet med "ikke uten min datter" som også da var basert på en bok. Forskjellen her er vel at det er en norsk kvinne denne gangen og den er ganske så sensurert i forhold til mange andre i samme sjanger.

Det er noe med Live som irriterer meg, hun har utrolig liten selvtillit som kaster seg etter en mann som først har prøvd seg på venninna hennes. Samtidig så er hun sterk nok til å ikke gi opp kampen da det virker som at hun på død og liv skal ha denne ikke-så-sjarmerende mannen. Jeg skjønner ikke hva hun ser i han i det hele tatt og jeg føler at hun har et ekstremt oppmerksomhetsbehov der hun dalter etter en mann hun ikke engang kjenner.

I tillegg synes jeg hun er naiv og kanskje til og med litt dum som ikke ser noen av utfordringene hun legger opp for seg selv. Men på den annen side så er hun utrolig sterk som klarer å leve igjennom et forhold som blir vanskeligere og vanskeligere uten å gi opp eller klage. (Eller, det er kanskje bare naivt det også... å tro at det blir bedre...?)

Det virker som at forfatteren har prøvd å lage noen karakterer som er gode rundt Live, slik som moren og egentlig resten av familien, men at Live finner morsfiguren hun mistet i moren til Kareem synes jeg ikke kom helt frem. Jeg fikk iallefall ikke noen følelser rundt familien til Kareem i det hele tatt.

Jeg har ingen tvil om at forfatteren har god erfaring rundt Egypt og har besøkt landet flere ganger. Alle de egyptiske frasene, veiene, menneskene, landskapet kjenner hun godt! Men jeg lurer på om hun kanskje trenger litt mer livserfaring...?

Et års permisjon fra jobben, utleid leilighet med penger som går rett på sparekonto (ferdig nedbetalt lån i så ung alder?) Alt klaffet litt for lett... og jeg tror vi alle vet at livet ikke er så enkelt. Også graviditeten og fødselen skurret litt for meg. Og plutselig kom hun seg til Norge med ungen ved hjelp av ambassaden alikevel? hæ? hadde hun ikke allerede sjekket ut det alternativet?

Jeg vet ikke... Jeg er kanskje uberskeptisk fordi jeg har vært borti denne situasjonen i den verdensdelen før, og det er kanskje derfor jeg ikke klarte å legge den fra meg. Så en ting skal sies: Nisja skriver godt, for hun holdt meg fengslet i de 3 timene det tok å sluke boken!

For øvrig vil jeg også gjerne anbefale Princess triologien skrevet av Jean Sasson, det er den usensurerte versjonen av hvordan kvinnene blir behandlet i midt-østen. Ikke for sarte sjeler....