Hva skjedde med Esme Lennox?

Denne vakre og gripende romanen utspiller seg i kolonitidens India og i Edinburgh, fra 1930-årene og til i dag. Den forteller historien om Esme Lennox, en intelligent og egenrådig jente som ikke helt klarer å tilpasse seg sin konvensjonelle families sosiale regler. 16 år gammel blir hun visket ut av familiens historie.
60 år senere får Iris Lockhart en uventet telefon. Hun blir bedt om å hente sin grandtante Esme Lennox på asylet, som skal nedlegges. Men Iris har aldri hørt om grandtanten. Likevel ser hun seg nødt til å ta seg av den gamle damen, og etter hvert oppstår det en helt spesiell kontakt mellom dem.
Langsomt får vi innblikk i Esmes liv. Det er en hjerteskjærende beretning om to søstre - om ensomheten som knytter dem sammen, og rivaliseringen som river dem fra hverandre og fører til et umenneskelig svik.
(fra forlaget)

Å reklamere for at romanen utspiller seg i kolonitidens India synes jeg var litt overdrevet, for dette har jo ingenting med historien å gjøre. Men ellers er det jo greit. Boken var utrolig mye mer spennende enn jeg trodde den ville være, og det var flere turningpoints som gjorde at jeg skjønte mer og mer - uten at det ble dyttet ned i halsen på deg.
Maggie O'Farrel fordummer ikke leseren, vi får lov til å skjønne og forstå selv og det er godt!

Jeg vet hvordan det føles å oppdage familie man aldri har visst om, og selv om det gir et lite støkk, så er det ikke noe man har noe forhold til, og der syntes jeg boken var utrolig god. Den var virkelighetstro og ikke for klissete.

Det eneste jeg vel har å si er at det ble "noe" rotete for meg. Det var ingen kapitler (har ikke visst hvor avhengig jeg er av kapitler før nå!) og alt fløt om hverandre. Også med bestemoren til Iris som snakket utrolig usammenhengene midt oppi nåtidens historie med Iris og fortiden til Esme og Kitty som snakker om hverandre om  nå og da uten å fullføre en eneste setning! Uff, det blir litt slitsomt å måtte konstant gå tilbake og lese da forteller stemmen byttet uten å si ifra og uten avsnitt ofte.

Men samtidig så var Kitty sine alzheimers rablinger utrolig fascinerende og jeg kunne høre stemmen hennes klart for meg. Jeg tror at hvis man tar fra hverandre og dekrypterer denne boken kan man finne utrolig mye interessant historie og spennende temaer.

Slutten fant jeg en smule forstyrrende og jeg vet ikke helt om jeg skjønte den. Den var litt åpen for tolkning.