Viktor Ulvdal var i årevis en aktet og elsket allmennlege på Hovseter. Og han har vært en kjærlig og støttende far for sønnen Emil etter at moren forsvant under et Norad-oppdrag da Emil var sju år gammel. 85 år gammel er Viktor fremdeles i god form, en oppegående eldre mann. Inntil den dagen han får hjerneslag. Han havner på sykehus og skrives ut igjen. Nytt slag, sykehus, utskriving, rehabilitering, utskriving, infarkt, sykehus, korttidsplass på sykehjem, utskriving. Viktor blir svakere og svakere, mer og mer avhengig av hjelp, men sendes likevel hjem til et tomt hus. Og sykdommen forandrer personligheten hans. Den elskelige mannen blir uberegnelig og rasende ? og midt oppe i det hele står Emil, med sorgen over å se faren forvitre, og fortvilelsen og maktesløsheten han opplever som pårørende til en mann som nekter å dø.
Jeg har begge foreldrene mine intakt, så følelsene rundt dette med å miste en forelder er jeg heldigvis foruten. Men historien til Emil og Viktor er svært lik min bestefar og min fars. Det var litt godt å kunne lese noe jeg ikke har noe erfaring rundt, men samtidig få innblikk i hva min egen far gikk igjennom når dette skjedde med ham. Jeg var på alderen til barna til Emil og de fant jeg lite til felles med, da jeg kanskje var nærere mine besteforeldre enn de var.
Det er en veldig rolig bok, men samtidig er det mye som skjer og det er mange forskjellige følelser i luften. Jeg blir revet med i Emil sine følelser og synes egentlig at kjæresten hans er ganske bitch. Men så forstår jeg hennes side samtidig, da hun står utenfor det hele og ser det utenifra.
Det er stor forskjell på å være følelsesmessig involvert og ikke og det synes jeg var så subtilt at jeg nesten ikke skjønte det. Man klarer ikke alltid å se klart når man står midt i sørpa, uansett hva det måtte gjelde.
Nå må det nevnes at dette ikke er min type bok, i det hele tatt, men på tross av det, så likte jeg den, veldig godt.
Også må det nevnes at jeg synes omslaget er utrolig fint!
Gis ut av Gyldendal 15.oktober 2011
Jeg er enig i at omslaget er nydelig :)
SvarSlett