Et lite sitat jeg må dele.....

Jeg fant en bok her om dagen, et leseeksemplar av "Så høyt var du elsket" av Nikolaj Frobenius og bestemte meg for å redde den fra søppelens vrede. Jeg har så smått begynt å titte på den og fant et sitat som beskriver min stemning for dagen - det var som om den var ment for meg!
Jeg får en liten "skjebne"-følelse når slike ting skjer.

Scenario: Emil blir vekket av mobilen som ringer, det er Ullevål som meddeler at faren hans har fått slag.

"Du tar feil, ville han si. Feil nummer, feil person, feil sykdom, alt sammen er feil. Vær så snill, ikke ring meg igjen. Jeg er ikke klar for å stå opp. Jeg har ikke kledd på meg, og jeg er ikke voksen nok for denne samtalen."

Jeg klarte ikke holde meg... jeg begynte å grine... det var akkurat det jeg følte idag tidlig... Jeg ville bare grave meg ned i dynen og bli der. Hoppe over denne dagen. Late som den ikke eksisterte. Jeg ville ikke vite, jeg ville ikke føle, jeg ville ikke være voksen.

Ja, det har vært blåmandag... håper alle andre har hatt en bedre dag enn meg...

Sitatet er hentet fra side 7. Forventet utgivelse er 15.Oktober. Utgis av Gyldendal forlag.