Germain Chazes er førtifem år gammel og bor i en campingvogn nederst i morens hage. Mesteparten av tiden sitter han på den lokale baren med en litt frynset vennegjeng eller besøker kjæresten Annette, eller han spaserer i parken og teller duer.
En dag han er i parken blir han kjent med den åttiseks år gamle Margueritte, som også teller duer. Snart utvikler det seg et spesielt vennskap mellom de to. Margueritte behandler ham vennlig og med respekt, og begynner å lese bøker for ham. Dette snur Germains liv på hodet.
Med Margueritte ved sin side oppdager Germain nå en helt ny verden, og lærer å bli glad i menneskene rundt seg - og seg selv - på en helt ny måte. Å telle duer er en vakker og forførende bok om litteratur og vennskap - morsom, medrivende og gripende lesning.
Denne har jeg virkelig kost meg med! Det gikk litt treigt i begynnelsen og jeg fant ikke helt tonen med Germain, men midt i boken snudde alt seg og plutselig var jeg frelst!
"Varme følelser vokser i skjul, de slår rot uten at en kan noe for det, og så brer de seg verre enn løvetann. Etterpå er det for seint: Det går ikke ann å gi hjertet en dose Roundup for å luke ut ømheten."Det er en rolig bok som er full av en type humor og varme som lett kan bli kjedelig, men ikke her.... her er det sjarmerende og får deg til å tenke på et annet nivå, med positivitet og ydmykhet.
"Hva var egentlig problemet med at jeg drar min kos fra reiret og flytter inn i vogna? Avstanden sitter i huet. Å flytte nederst på tomta var en symbolsk handling for å si det slik. Det er det jeg ville ha forklart dem hvis jeg bare hadde hatt det ordet mellom henda. Jeg skulle ha sagt det der,ja, akkurat det der. "Jeg føler at denne boken krever en viss sinnstemning for å nytes, men er du i humør kan denne boken mate sjelen med mye godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar